Du har sikkert fått med deg at vårt enorme plastforbruk truer livet under vann, og at fugler, fisker og hvaler ikke vet forskjellen på vårt avfall og deres mat.
Den strandede hvalen ble et symbol på plasttrusselen i 2017. Nå har sjøfuglen blitt et nytt skrekkeksempel.
Havforskningsinstituttets nyeste studie viser nemlig at halvparten av de døde sjøfuglene de undersøkte i Sør-Norge, hadde plast i magen. På Svalbard gjaldt dette 20 prosent av fuglene.
– Dette er tragisk, og et veldig sterkt signal om at plasten vår når næringskjeden, forteller forsker og marinbiolog Lene Buhl-Mortensen ved Havforskningsinstituttet.
Studien er gjort i samarbeid med Polarinstituttet og Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Har du blitt inspirert av vår reporter Oda Viken? Sjekk også ut disse rådene om hvordan du kan leve mer plastfritt
Kan havne i magen vår
Når plasten vår havner i havet, får den smak og lukt av det miljøet den flyter rundt i. Dermed kan fugler og fisker få inntrykk av dette er spiselige ting, og plasten havner i magene deres.
Buhl-Mortensen forteller at det de nå er mest bekymret for er de små plastbitene, den såkalte mikroplasten, som de mener kan havne i vår middag også.
– Vi ser tegn på at plastpartikler som er veldig små, kan finne veien inn i vev hos for eksempel blåskjell. Når vi spiser det kan også vi få det i oss.
Mortensen legger til at forskerne er i tvil om dette er en reell fare enda, men at det er en bekymringsverdig trussel som det må forskes mer på.
I første episode av Planet Plast, prøver programleder Line Elvsåshagen å finne ut hvor plasten i havet kommer fra, og hvordan det påvirker de som lever under vann.
Verst i sør, best i nord
Forskerne finner at det er en markant mye lavere mengde søppel i nord, sammenlignet med Nordsjøen og sørlige områder. Dette kan blant annet forklares med at Svalbard er et mer isolert område, og at havstrømmene ikke når øyriket på samme måte.
Hvor plasten egentlig kommer fra, er ikke alltid like lett å undersøke, forteller Buhl-Mortensen.
– Men vi vet vi er flinke til å produsere søppel på egen hånd her i Norge. Vi finner mye garn, fiskekasser og annet søppel fra fiskeri, og dette har sannsynligvis ikke kommet langveisfra.
Noe av plasten forskerne fant i magene til havhestene (en type sjøfugl) på Svalbard høsten 2013.
Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk PolarinstituttNå håper hun at den store usikkerheten knyttet til konsekvenser av plastforsøpling, gjør at flere tar på seg oppgaven med å studere det nøyere.
Viktigst av alt at vi slutter å bruke havet som søppelfylling, legger hun til:
– Vi har vel alle kjent på ubehaget med å sitte på en strand med søppel.
