Frykter nye rekordtap av rein til kongeørn

Per Mathis Oskal og familien driver tradisjonell reindrift ut fra Sørreisa i Troms.

Kalvinga startet de første dagene i mai, men de første 3–4 kalvene som kom er allerede borte.

– Det er helt håpløst, sier Oskal til NRK.

De er alle dokumentert tatt av kongeørn, og denne uken har de igjen sendt dokumentasjon til myndighetene etter at flere av de nyankomne kalvene har blitt drept.

Mye ørn, og særlig etter en spesielt vanskelig vinter med mye snø, gjør at Oskal frykter å bli vitne til en dyretragedie.

Han sier det er vanskelig å se på, og mener den totalfredede kongeørnbestanden burde vært redusert for lenge siden.

– Det tradisjonelle kalvingsområdet i Hjerttind er ubrukelig på grunn av rovviltskader. Vi kan ikke sitte å se på denne dyretragedien. Mange av kalvene lever fortsatt når vi finner dem.

Føler seg tvunget til å flytte

Hjerttind reinbeitedistrikt er delt inn i to siidaer, eller to reinflokker.

For å berge flest mulig av de små reinkalvene, ser Oskal og familien seg denne våren seg igjen nødt til å trekke reinen vekk fra der de egentlig skal være og ned i skogen.

Fem personer patruljerer flokken på skift gjennom døgnet. Av og til samtidig. De har søkt om fellingstillatelse på kongeørn som har tatt rein, men fått avslag.

De siste årene har de derfor satt reinen som skal kalve inn i et gjerde for å hindre ørna fra å komme til kalvene. Men han sier de både har sett og dokumentert at ørna tar voksne rein også. Mellom 8 og 10 ganger hvert år de siste årene, sier Per Mathias Oskal.

– Min siida har kalvet i gjerde i 4–5 år på grunn av ørneplagen. I fjor forsøkte vi å flytte tilbake til de tradisjonelle kalvingsområdene, men vi måtte rømme da vi kom opp i 20–25 dokumenterte tap til ørn.

Denne våren har derfor Klima- og miljødepartementet bedt Oskal om å samarbeide for å forske. På bakgrunn av forskningen vil de ta stilling til om det bør bli mindre ørn.

Men Per Mathis Oskal og Hjerttind reinbeitedistrikt har avvist forespørselen.

Nekter å bidra til mer forskning

Oskal sier han har bidratt til forskning før, men at det ikke har ført til noe.

Han forteller at de tilbake på 90-tallet samarbeidet med Norsk institutt for naturforskning og Fylkesmannen i Troms. Da skal de ha satt reinflokken i et gjerde og merket reinen med radiosendere. Oskal sier resultatene var tydelige allerede da.

Han trodde det skulle få myndighetenes øyne opp.

– Vi ser ikke noe stort poeng i å forske mer på dette. Det dette forteller meg er at forvaltningen ikke har tillit til oss. De tror ikke på næringen. Det er tragisk å registrere det.

I løpet av mai i år skal myndighetene ha bestemt seg for hvem som skal drive et nytt fem år langt forskningsprosjekt, og de vil har reindrifta med.

Først når dette er gjennomført, skal det tas stilling til om det skal tillates til å skyte ørn for å forebygge nye tap, slik forslaget var behandlet i 2016.

– Vi mener vi først må ha fakta på bordet, deretter kan vi vurdere endringer i bestemmelsen om skadefelling, sier statssekretær Maren Hersleth Holsen (V).

Når forskningningsprosjektet er ferdig, har Oskal vært vitne til ti sesonger med kalvinger siden forslaget først var til behandling. Han mener det er altfor lang tid og for mange tap.

Reinens største fiende

For siden 2016 har andelen rein som er tatt av kongeørn i Oskals område i Troms vokst, viser tall fra Miljødirektoratet.

I reinbeiteåret 2018/2019 er det dokumentert at kongeørn er den største tapsårsaken.

Statssekretæren sier oppstarten, siden saken var på Stortinget, har tatt tid på grunn av avklaring og organisering av forskningsprosjektet. Til sommeren er de trolig klare til å starte, men det blir ikke nødvendigvis færre kongeørn med det første.

– Når det gjelder skadefelling av kongeørn vil bestemmelsene som regulerer dette i rovviltforskriften bli videreført inntil videre. Det er flere forhold vi ønsker oss bedre kunnskap om før det eventuelt vurderes endringer i bestemmelsene om skadefelling.

Miljødirektoratet, som driver prosjektet for departementet, opplyser at man blant annet skal kartlegge kongeørnas drapstakt på tamrein bedre, og understreker at størrelsen på kongeørnbestanden er innenfor det man har bestemt at den skal være.

Leder for viltseksjonen, Knut Morten Vangen, sier de opplever et godt samarbeid med reindrifta.

Oskal sier at det for Hjerttind reinbeitedistrikt, og flere reineiere med dem, er uaktuelt å bidra til den nye forskningen.

Han sier rekken av reindriftsutøvere som har fått nok er lang.

– Har tapt tilliten

– Vi orker ikke å være med på et prosjekt der hensikten er å drive grunnforskning. Vi vet mye om ørneskader. Det er ingen garanti for at de vil sette inn tiltak som kan hjelpe etter fem år heller, sier Oskal.

Også Rovviltnemnda i regionen kritiserer myndighetene for unødvendig treg saksbehandling.

Leder John Karlsen sier han flere ganger selv har vært på Stortinget for å få ting til å skje. Han mener også at kunnskapen som trengs for å gjøre noe med problemet finnes, og at bestanden av kongeørn derfor bør reduseres – i tillegg til at man forsker.

– Vi mener det har tatt for lang tid. Hvert år er det store tap spesielt av rein, men også saueeiere opplever det samme. Vi vet at vi har et stort rovdyrtrykk i Troms og Finnmark, og særlig mye kongeørn. Spesielt i denne tiden der reinen kalver og det er mye snø. Den er et lett bytte for ørn.

Per Mathias Oskal sier reineierne opplever å stå alene tilbake denne våren mot det han opplever som en pågående dyretragedie.

– Jeg tror forvaltningen har tapt all troverdighet hos reindriftsnæringen. Det er ikke noe nytt at reindrifta har store tap til ørn og andre rovdyr, men det gjøres ingenting. Det blir heller bare verre og verre. Det er heller slik at reindrifta holder liv i rovdyrstammen.