Frykter ny type lakselus i nord

Problemet er blant annet at kjemikaliene som skal forhindre at den sprer seg har ikke ønsket effekt.

Se video:

Lusa er bare noen millimeter lang. Men parasitten som lever av skinn og blod fra laksefisk har blitt et av oppdrettsnæringas største og mest kostbare problem og en trussel mot villaksbestanden.

Ved hjelp av havstrømmer har nå en motstandsdyktig type spredt seg helt til Finnmark

DNA viser fremmed lus

– Vi ser et veldig skifte i følsomhet fra september i fjor og til i år, forteller veterinær Elisabeth Myklebust hos Fishguard.

Hun forteller at de har sendt inn lus for å få tatt DNA-prøve, og disse viser at det er ei anna lus enn dem som tidligere har vært påvist i Vest-Finnmark.

• LES OGSÅ: Mener ministeren kommer med gamle lusetiltak
  
• LES OGSÅ: Lakselusa motstandsdyktig mot lusemidler

Medisin virker ikke

De siste årene har myndigheten stadig tillat mer oppdrett, med strenge krav for å hindre at lusa sprer seg. Botemiddelet har vært økt kjemikaliebruk, men nå virker de ikke tilstrekkelig lenger. Fra ytre Loppa i til Snefjorden i øst viser prøvene det samme.

– Ting har gått veldig raskt . På ett år har situasjonen endra seg mye og vi tror det skyldes flere behandlinger, sier seniorinspektør Sofus Olsen i Mattilsynet.

Gjentakende behandlinger gjør parasitten motstandsdyktig, og alternativer lar vente på seg. I mellomtiden fortsetter lakselusa å spre seg mot nord.

– Vi vet ikke hvor fort spredningen vil foregå, og om denne lusa vil spre seg videre. Men det er ikke usannsynlig at det i løpet av to år er slik lus over hele Finnmark, sier veterinær Elisabeth Myklebust.

Nytt prosjekt kan finne løsning

Men tross stor og hurtig spredning av denne lusetypen som ikke lar seg medisinere vekk, så kan løsningen ligge i havet.

Det viser seg nemlig at rognkjeksen er en ivrig lusespiser, og Aquaplan Niva skal sammen med flere oppdrettsselskaper forske i tre år på hvordan man kan utnytte det til å bli kvitt lakselusa.

– Tidligere forsøk har vist at man kan bli kvitt opptil 97 prosent av lusa i en laksepopulasjon, og fordelen med rognkjeksen er at den tåler godt temperaturforholdene i Finnmark, sier Per Arne Emmaus i Aquaplan Niva.

Men han legger til at det er et par utfordringer som og må løses:

– Vi må finne ut hva rognkjeksen skal spise i de periodene av året den ikke kan spise lus, og hva skal vi gjøre med den etter at lakseproduksjonen er utført, sier han.

LES OGSÅ: «Trafikklys» skal sørge for oppdrettsvekst