Fredag møtes statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og hans russiske kollega Dmitrij Medvedev i St. Petersburg for å planlegge feiringen i Kirkenes 3.– 4. juni.
Medvedev har varslet at han skal delta under markeringen.
Men flere norske organisasjoner reagerer kraftig på Russlands innstramming mot frivillige aktører. De mener den truer en av hjørnesteinene i det norsk-russiske samarbeidet de siste 20 årene, nemlig folk-til-folk-kontakten.
– Det blir en feiring med bismak. Jeg forventer at Stoltenberg tar opp de norske bekymringene når han treffer sin russiske kollega, sier miljøorganisasjonen Bellonas daglige leder Nils Bøhmer til NTB.
Barentssamarbeidet i nord har siden 1993 vært en viktig arena for norsk-russisk samarbeid og kontakt.
Raidet kontoret
Så sent som 19. mars fikk Bellonas kontor i St. Petersburg besøk av russiske inspektører fra blant annet riksadvokaten og brannvesenet.
De gjennomførte sanitærkontroll, sjekket bredden på dørene, brannslukningsapparater og gikk nøye gjennom bokhyllene for å se etter «ekstremistlitteratur», forklarer Bøhmer.
Bellona fikk beskjed om å levere dokumentasjon på sine aktiviteter i Russland de siste tre årene, blant annet beviser på at organisasjonen har betalt lisens for programvaren på datamaskinene den bruker.
Ifølge lokalt ansatte risikerer Bellona en bot på 100.000 kroner for at et brannslukningsapparat sto på gulvet i stedet for i en trekasse, fremholder Bøhmer.
I mars ble det gjennomført flere hundre slike kontroller av utenlandske organisasjoner eller russiske organisasjoner som samarbeider med eller finansieres fra utlandet.
Blant dem var kjente grupper som Memorial, Amnesty og Konrad Adenauer Foundation.
- Les også: – Barentssamarbeidet et hinder
Vanskeligere samarbeid
Nils Bøhmer har jobbet med Russland i 20 år og fortviler over utviklingen.
– Dette viser hvor vanskelig det har blitt, og kommer til å bli, å drive et frivillig arbeid og en uavhengig organisasjon i Russland. Putin strammer grepet ytterligere for å gjøre det så å si umulig å drive uavhengig arbeid og aktivitet i Russland som ikke er godkjent av myndighetene.
Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken ber Norge legge press på Russland.
– Det er åpenbart at Putin har en klar agenda mot sivilsamfunnet, sier han til NTB.
Kontrollene er bare en del av innstrammingen. Det er også vedtatt nye lover som innebærer at folk fra grupper som samarbeider med og mottar støtte fra utlandet, blir stemplet som «utenlandske agenter».
NTB har fått høre at aktivister som ønsker å besøke Norges ambassade i Moskva, på forhånd blir advart av russiske myndigheter mot å gjøre det. Dette har det siste året gjort Norges samarbeid med frivillige organisasjoner i Russland vanskeligere, blir det sagt.
- Les også: Millionøkning til Barentssamarbeidet
– Klar agenda
Naturvernforbundet og Den norske Helsingforskomité har i brevs form bedt norsk UD ta opp problemene.
«En rekke av våre russiske partnerorganisasjoner er gjenstand for slike inspeksjoner. Vi frykter at de nye tiltakene fra myndighetenes side på sikt kan føre til at de blir nødt til å skjære ned på sine aktiviteter, drastisk endre dem eller til og med avvikle sin virksomhet», skriver komiteen.
Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) tok før jul opp saken med sin russiske kollega Sergej Lavrov, som ifølge Eide sa at han gjerne ville høre fra Norge hvis noen organisasjoner fikk problemer.
Også Russlands ombudsmann Vladimir Lukin reagerer på kontrollene.
– Jeg møtte presidenten sist uke og fortalte ham at jeg var overrasket over omfanget og samtidigheten i kontrollene av ikke-statlige organisasjoner. Han sa han ikke hadde nok informasjon om temaet, men at han ville prøve å undersøke det, sa Lukin tirsdag ifølge The Moscow Times.