Hopp til innhold

Bellona frykter norsk Kolskaya-ulykke i Barentshavet

Bellona mener norsk oljeindustri undervurderer værforholdene i Barentshavet. De frykter det kan koste mange mennesker livet.

Kolskaya-riggen i nærheten av Murmansk

17 personer er bekreftet døde og 36 savnet etter at boreriggen Kolskaya sank på den russiske østkysten før jul. Bellona frykter dette kan skje også i den norske delen av Barentshavet.

Foto: Andrei Pronin / Reuters

Barentshavet om vinteren kan være nådeløst. Faren for ising, polare lavtrykk, og ekstremvær gjør livet til havs mer utfordrende her enn langs resten av norskekysten.

– Jeg har selv opplevd 15 minusgrader og sterk vind i Barentshavet og da får du ising. Da er det slik at sjøsprøyt fryser i lufta og klistrer seg på fartøyet ditt eller en eventuell plattform, forteller skipper og rådgiver for marin forvaltning i Bellona, Sigurd Enge.

Frykter norsk Kolskaya-ulykke

Sigurd Enge

Skipper og rådgiver for marin forvaltning i Bellona, Sigurd Enge.

Foto: Bellona

Før jul sank den russiske prøveborsriggen Kolskaya på den russiske østkysten. 17 personer er funnet døde mens 36 oljearbeidere, ingeniører og geologer fortsatt er savnet på havet.

En av hypotesene er at Kolskaya-riggen ble iset ned av sjøsprøyt.

Bellona mener slike hendelser også kan skje i Norge.

– Det vi frykter er at om du får en såkalt uønsket hendelse i under slike forhold så er sikkerhetsmarginene så mye knappere enn ellers.

– En til vanlig liten, og godt håndterlig hendelse kan godt eskalere til å bli en katastrofe under disse forholdene, sier Enge.

– Ikke stor forskjell

Erling Kvadsheim i Oljeindustriens Landsforening mener industrien er godt rustet til å møte disse utfordringene. Han mener forskjellene mellom Nordsjøen, hvor det har vært virksomhet i 40 år, og Barentshavet ikke er veldig store.

– Svært mange av forholdene er like. Om man ser bort fra ising er ikke værforholdene i Barentshavet verre enn i Nordsjøen eller Norskehavet. I tillegg er det i perioder av året mørkere i Barentshavet enn i de to andre havområdene.

– Vi har god erfaring og kjenner området godt. Den erfaringen vil vi ta med oss inn i det nye området som etter hvert blir åpnet i den østlige delen av Barentshavet, sier Kvadsheim.

Særbehandler ikke Barentshavet

Per Rune Henriksen

Statssekretær Per Rune Henriksen

Foto: Arbeiderpartiet

Bellona mener at penger og erfaring ikke holder når Barentshavet viser seg fra sin sterkeste side. Olje- og energidepartementet mener imidlertid at dagens sikkerhetskrav offshore er gode nok. Også for Barentshavet.

– Vi legger ikke listen høyere i Barentshavet enn andre steder i og med at vi har en sikkerhetsstandard som er svært høy på hele den norske sokkelen, sier statssekretær i Olje- og energidepartementet Per Rune Henriksen.

– Kravet er at det brukes best mulig tilgjengelige teknologi for å forebygge ulykker, sier Henriksen.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.