Frykter samme katastrofe i Norge

Det var 4. august at en gruvedemning i Canada revnet slik at et stort skogsområde ble oversvømt av 4,5 millioner kubikkmeter gruveslam.

Store mengder gruveavfall har lekket ut i elver og innsjøer i British Columbia. Canadiske myndigheter har nå gitt totalforbud mot å bruke vannet i området.

Mengden gruveavfall tilsvarer omtrent 2000 olympiske svømmeanlegg.

Canadiske myndigheter gransker nå årsaken til lekkasjen. Det pågår også et arbeid med å kartlegge skadeomfanget

Seksjonssjef i Miljødirektoratet Harald Sørby beskriver det som har skjedd i Canada som er en stor miljøkatastrofe.

– Det er en stor katastrofe når et gruvedeponi med avgangsmasser av denne dimensjonen kommer helt ut av kontroll, sier Sørby.

Samtidig har Miljødirektoratet bedt om at gruveselskapet Nussir utreder en tilsvarende lagringsmetode for gruveavfall fra den planlagte kobbergruva i Kvalsund.

Fra regjeringshold har man nemlig forhåpninger om at den lille Finnmarks-kommunen skal bli hjem for Norges neste industrieventyr.

– Må vurderes individuelt

I Kvalsund har det lenge vært diskutert hvorvidt gruveselskapet Nussir skal få pumpe gruveslam i fjorden.

Derfor kom det som en overraskelse på mange at Miljødirektoratet i juni krevde at Nussir likevel utreder landdeponi som et alternativ.

Likevel gjør ikke gruveulykka i Canada at Repparfjorden ut fra sikkerhetshensyn må brukes, sier seksjonssjef i Miljødirektoratet Harald Sørby.

– Det kan man ikke si direkte, fordi hvert eneste deponi må vurderes individuelt. Det vil være fordeler og ulemper ved hvert enkelt deponi, og da er det de som må settes opp mot hverandre. Og så må man rett og slett se hva som kommer best ut, mener Sørby.

Men i kyst- og fjordkommunem Kvalsund er ikke ordfører Ragnar Olsen i tvil om at et landdeponi bør unngås.

Han frykter konsekvensene dersom et deponi på land av en større størrelsesorden blir en realitet i Finnmark.

En foreløpig delutredning viser at en demning her på det høyeste vil være rundt 60 meter høy.

– Der er ingen naturlige fordypninger her slik at man kan deponere massene på land. Det betyr at det må bygges en betydelig stor og lang demning her i Repparfjord. Selvfølgelig er jeg redd for at det kan få den konsekvensen at den sprekker, og dermed få katastrofale følger, sier Olsen.

– En internasjonal sak

I juni ble det arrangert en folkefest i Kvalsund, til støtte for Repparfjorden og mot gruveselskapets planer om å bruke den nasjonale laksefjorden som gruvedeponi.

Arrangementet var i regi av Naturvernforbundet og Natur og Ungdom, og et femtitalls ungdommer fra hele landet samlet for å trene på sivil ulydighet.

Leder i Natur og Ungdom Arnstein Vestre mener ordføreren i Kvalsund angriper saken fra helt feil hold.

– Han kan ikke bruke ulykken i ved landdeponiet i Canada som et argument for å helle gruveavfallet i den nasjonale laksefjorden Repparfjorden, sier Vester.

Natur- og Ungdoms løsning er at Nussir minimerer avfallet i så stor grad som mulig, for deretter å returnere avfallet inn i gruva.

– Men dersom den gruvedrifta setter naturen - på land eller i havet - på spill, så har den etter vårt syn ikke livets rett, sier Vestre.

Dermed hardner debatten rundt den planlagte gruvedrifta i Kvalsund til, ettersom Miljødirektoratet nå er i ferd med å behandle Nussirs søknad om utslippstillatelse.

Men før en avgjørelse tas må altså Nussir redegjøre for et mulig landdeponi.

– Dette er helt klart både en nasjonal sak, men også en internasjonal sak. Norge er i dag kun et av fire land i hele verden som bruker sjøen som søppelplass for gruveindustrien. Mer enn 99 prosent av verdens gruver finner andre løsninger enn å hive avfallet på sjøen, sier leder av Naturvernforbundet Lars Haltbrekken.