Bedriftene i nord roper varsku: – Frykter bransjen blir satt tilbake

– Hvis vi mister muligheten til å leie inn arbeidskraft, så mister vi også muligheten for å kunne ta større kontrakter. Da går oppdragene til store nasjonale eller internasjonale selskap.

Det sier dag Erik Eliassen, daglig leder i X5 Elektro i Alta.

Regjeringen ønsker å gjøre det vanskeligere for bedrifter i anleggsbransjen å ha midlertidig ansatte og innleid arbeidskraft.

Eliassen frykter imidlertid at dette forslaget, som legges frem for Stortinget i høst, vil hemme utviklingen Nord-Norge har hatt i anleggsbransjen de siste tiårene.

I Finnmarks største by, går det så det suser om dagen, til tross for økt rente og høye materialkostnader.

Bare i 2022 skal det i Alta investeres i størrelsesorden to ganger Gardermoen lufthavn - i industri- og næringsbygg.

Landet storkontrakt på innleie

I Hammerfest, et par timers kjøring unna, er man i gang med Hammerfest Nye sykehus, et av Nord-Norges største byggeprosjekter. I anbudsrunden stakk det lokale firmaet til Eliassen av med kontrakten for elektrikerarbeidet.

Det hadde aldri skjedd uten innleid arbeidskraft, mener han.

– Det er en kontrakt som i utgangspunktet er altfor stor til at vi kan ta den.

Kontrakten krever alene 60 til 70 ansatte for å gjennomføres, ifølge Eliassen.

De inngikk et samarbeid med Gagamo Elektro i Hammerfest, men manglet fortsatt 20 ansatte.

– Uten muligheten til å leie inn folk hadde vi aldri kunne tatt kontrakten, slår Eliassen fast.

I tillegg til at lokale bedrifter ikke får sjans å delta, mener Eliassen at det vil bli færre tilbydere og sannsynligvis høyere priser på prosjektene.

– Tar arbeidslivet i gal retning

De nye reglene kan tre i kraft fra neste år.

Målet til regjeringen er flest mulig faste ansettelser og gode lønns- og arbeidsvilkår. De mener faste ansettelser gir den enkelte arbeidstakeren større trygghet og forutsigbarhet.

– Det er bedriftene som må ta risikoen fra prosjekt til prosjekt, ikke arbeidstakerne. Bedriftene må i større grad basere seg på å øke grunnbemanningen, mener statssekretær Maria Walberg (Ap) i Arbeids- og sosialdepartementet.

Nestleder i Høyre og arbeidspolitisk talsperson, Henrik Asheim, mener regjeringen ikke har vurdert konsekvensene av forslaget deres godt nok.

– Konsekvensen kan bli at folk som i dag er fast ansatt i et bemanningsbyrå, må bli midlertidig ansatt i en bedrift. Det mener jeg er å ta arbeidslivet i gal retning, sier Asheim til NRK.

Mener forslaget vil ramme de minste

NESO er den største organisasjon for byggebransjen i Nord-Norge. De støtter heller ikke regjeringens forslag.

– Jeg frykter forslaget, om det får gjennomslag, vil sette bransjen i Nord-Norge tilbake, sier Karina Krane, administrerende direktør i NESO, til NRK.

I høringsuttalelsen til lovforslaget heter det fra NESO:

– Et slikt forbud vil ramme de minste og mellomstore bedriftene, og spesielt slå hardt ut i distriktene og i Nord-Norge, hvor man sliter med rekruttering.

NESO mener også det vil bli flere oppsigelser eller permitteringer om regjeringen får det som de vil.

Dette begrunner de med at hvis bedriftene må ansette alle i faste stillinger når de får store kontrakter, så vil de ha flere overflødige ved neste korsvei.

Flere i faste stillinger

Dag Erik Eliassen sier at kontrakten ved Nye Hammerfest sykehus har ført til flere faste ansettelser hos X5 Elektro.

– Den har gitt oss muligheten til å ansette ti nye faste medarbeidere. Det er en økning på 25 prosent.

Han understreker at både X5 Elektro og Gagama Elektro er bedrifter med tariffavtaler og har som målsetting å ha flest mulig faste ansatte.

– Innleie foretas fra seriøse bedrifter med fast ansatte elektrikere. Disse selskapene er lovpålagte til å lønne etter samme vilkår som våre faste ansatte. Vi kan derfor ikke se hva som er problemet med dagens ordning.