Når det blir vanskelig å bo der ingen skulle tro at noen kunne bo

Jubelen over at det lille øysamfunnet Akkarfjord i Finnmark fikk egen fergekai, har snudd til forundring over hvordan skattepenger kan brukes. Selv om bilene flott kan kjøre om bord i bygda, finnes det ingen fergekai for å kjøre av i Hammerfest.

Fergekai i Akkarfjord

Denne kaia sto klar i fjor sommer, og gjør at biler kan kjøre av og på fergeleiet i Akkarfjord. Det hjelper lite når bilene må heises i land i Hammerfest (se bilde lengre ned i saken)

Foto: Allan Klo / NRK

– Det er trasig. Vi har i lang tid gledet oss til å kunne utnytte muligheten til å kjøre ombord i hurtigbåten, for deretter å kjøre i land i Hammerfest. Samtidig tror jeg vi er i ferd med å ødelegge det potensialet vi har i forhold til turisme og kystkultur, sier Ann Kristin Kvalsvik.

Vi er i bygda Akkarfjord på Sørøya. Stedet er en av utkantene i Hammerfest kommune. Da en flunkende ny fergekai sto klar til bruk i fjor, ventet man bare på at en tilsvarende kai skulle stå klar i Hammerfest - slik fylkespolitikerne hadde lovet.

Bilheising ved Hammerfest kai

Slik får man kjøretøy på land i Hammerfest. En ny fergekai skulle stått klar i fjor. Troms og Finnmark fylkeskommune har foreløpig stoppet prosjektet på grunn av pengemangel.

Foto: Allan Klo / NRK

Satt på vent

Nå er kaiprosjektet i Hammerfest satt på vent, og fremtiden er usikker i forhold til om man får på plass en reell fergeløsning mellom de to stedene. Kurt Methi leder Hammerfest kommunes politiske utvalg for næring, miljø og utvikling.

Kurt Methi

Oppgitt. Politisk leder for næring, miljø og utvikling i Hammerfest kommune, Kurt Methi.

Foto: Allan Klo / NRK

– Fra vedtakene kom i 2015, vil jeg jo si saken minner om en ørkenvandring der det skjer svært lite. Vedtakene tilsa jo allerede den gang at kaiene i Akkarfjord og Hammerfest skulle stå ferdige i henholdsvis 2018 og 2019. Nå er vi altså i 2020, og ingenting har skjedd i Hammerfest. Her må vi komme videre og få prosessen tilbake på rett kjøl, sier Methi.

Synes synd på mannskapet

I Akkarfjord kaster Ann Kristin Kvalsvik lange blikk mot den nye fergekaia som sto klar til bruk i fjor sommer, ett og et halvt år forsinket.

– Kaia er fin den, og fungerer. Men det hjelper lite når vårt faste fartøy må på verksted. Da sitter vi igjen med et fartøy som har lav lastekapasitet på grunn av en krane som ikke kan løfte biler. Jeg synes mest synd på mannskapet, for det er jo de som koordinerer dette og stabler bilene på et trangt dekk, sier hun.

Utfordringen ligger i at biler som skal til Hammerfest ikke kan kjøre ombord i hurtigbåten i Akkarfjord fordi kranen ikke kan løfte bilene på land i Hammerfest. Kvalsvik oppsummerer med følgende episode:

– En morgen var det fullstendig kaos. Vi hadde snekkere her ute som skulle hjem til helga. De måtte tømme bilen for verktøy og bagasje for å få med bilen. Verktøyet har jeg lagret her ute til neste gang de kommer forbi, sier hun.

Frustrasjon

Kvalsvik leder til daglig et fiskebruk i Akkarfjord, og forteller om flere år med frustrasjon, spesielt etter vedtakene som kom i 2015.

– Politikerne fjernet en godsbåt uten å erstatte den med et fartøy som hadde tilsvarende kapasitet. De har med jevne mellomrom endret ruteoppsettet, noe som skaper stor usikkerhet for både næringsliv og innbyggere. Mye av dette kunne vært unngått om vi som bor her ute hadde blitt tatt med på råd. Det skjedde aldri, sier Kvalsvik.

Det er imidlertid ikke bare i Hammerfest at vedtatte prosjekter har stoppet opp.

Fergeleie, Ingøy

Leder i Ingøy Grendelag, Åge Flaten (t.v.) og Måsøy-ordfører Bernth Sjursen reagerer på det de beskriver som fylkeskommunal treghet.

Foto: Allan Klo / NRK

Ingøy

På Ingøy i Måsøy kommune sto jubelen i taket etter at fylkespolitikerne i fjor sommer vedtok å bruke 37 millioner kroner på ny kai. Da hadde kaiprosjektet vært utsatt flere ganger siden det første vedtaket i 2015, og pengene omdisponert.

– Jeg synes det går tregt. Jeg vet ikke om det er byråkratene eller fylkesadministrasjonen som bruker tid, eller om det er usikkerhet politisk. Vedtaket er gjort, og man har bevilget penger flere ganger. Så vi står her ute og er like langt som da vedtaket ble gjort, sier ordfører i Måsøy, Bernth Sjursen.

Ingøy

Her, på Ingøy i Måsøy kommune, planlegger fylkeskommunen å bygge en ny kai til 37 millioner kroner.

Foto: Allan Klo / NRK

Innbyggerne på Ingøy beskylder fylkespolitikerne for å vingle.

– Etter at de hadde bevilget penger i fjor sommer, hastet det voldsomt med å komme i gang. I fjor høst ble det gjennomført grunnmålinger av sjøbunnen i havna her, og alt tydet på at kaiprosjektet var kommet i gang, sier leder i Ingøy Grendelag, Åge Flaten.

Deretter ble det stille, forteller han.

Etterlyste handling

– Da vi på nyåret etterlyste handling, var beskjeden at man måtte ha på plass en reguleringsplan før man kunne begynne å bygge kai. Dette var det ingen som nevnte i fjor høst, men som nå plutselig ble et tema. Arbeidet skulle starte i april. Nå er mai forlengst passert, og ingenting har skjedd. Det er da man undres over om det er byråkratene eller politikerne som styrer, sier Flaten.

Fylkesråden for samferdsel i Finnmark forklarer forsinkelsene i Hammerfest og på Ingøy med økonomiske utfordringer for det nye storfylket Troms og Finnmark.

Kristina Hansen

Fylkesråd for samferdsel i Troms og Finnmark, Kristina Hansen.

Foto: CHRISTIAN KRÅKENES / NRK

– Alle investeringene i Troms og Finnmark fylkeskommune er under vurdering akkurat nå, og alt står i fare for å bli kuttet. Vi har en situasjon med høy gjeldsbelastning, der vi må bruke tid for å finne ut hvordan vi skal stable dette, sier Kristina Hansen.

Kuttforslag rammer småstedene

Kuttforslagene rammer de minste plassene spesielt hardt, som Sandøybotn på Sørøya. Denne uka skal fylkespolitikerne i Troms og Finnmark ta stilling til å gjeninnføre godstakst på biler som må heises av og på hurtigbåtene, som trafikkerer kystsamfunnene i Vest-Finnmark.

– Det vi blir rammet av, er jo svært kostbart, og bare bekrefter at vi på småplassene er B-borgere i dette fylket, sier Einar Røe.

– Det vil koste oss 3000 kroner å ta en bytur der bilen skal være med. Om vi skal til lege eller sykehus, om vi skal på EU-kontroll, så blir det vanskeligere for oss å gjøre dette, sier han.

Frykter for Årøya

På Årøya i Altafjorden lurer fremdeles de 18 innbyggerne på om kaiinvesteringer på flere titalls millioner kroner har vært verdt bryderiet. Planen var å sette inn en ny hurtigbåt, mens brukerne foretrekker å benytte en bilferge som i mange år har vært bindeleddet mot fastlandet. Årsaken er ifølge bygdelaget at hurtigbåten ikke er tilpasset de trange grunne forholdene i havna.

Problemet med denne løsningen er at den har blitt utprøvd før, i 2016. Uten hell. Om fylkeskommunen står på sitt, frykter innbyggerne at næringslivet vil ble de største taperne.

– Jeg fatter ikke tankegangen bak det hele, det er dødfødt. Det burde ikke være nødvendig å gjøre samme feilen to ganger, sier bygdelagsleder Karl Rødberg.

Tanken er at hurtigbåten M/S Årøy skal ta over, hurtigbåten som skal være lagd for øya. Ifølge bygdelaget er den for stor og mangler blant annet sidemotorer for å kunne legge til.

At fylkesrådet nå foreslår denne løsningen igjen, frykter bygdelaget at vil være kroken på døra for Årøya.

– Det vil bety total nedlegging og ingen forutsigbarhet til å drive med noe som helst her ute, sier Rødberg.

Fylkesråd for samferdsel i Troms og Finnmark, Kristina Hansen, sier mye er endret i forhold til anløpsstedet på Årøya. Blant annet er det sprengt ut masse som skal gjøre det enklere for hurtigbåten å manøvrere til og fra kai.

– Lite løsningsorientert

Ann Kristin Kvalsvik

Ann Kristin Kvalsvik i Akkarfjord mener utfordringene med samferdsel i Finnmark bærer preg av manglende kommunikasjon.

Foto: Allan Klo / NRK

Tilbake i Akkarfjord mer enn antyder Ann Kristin Kvalsvik at samferdselsprosjektene i Finnmark bærer preg av dårlig kommunikasjon og kunnskap om lokale forhold.

– Mine erfaringer er at fylkeskommunen er lite løsningsorientert, og det de planlegger virker vanskelig å forstå. Når man kommer med forslag, får vi til svar at de ikke har penger, uansett hva det gjelder, avslutter Kvalsvik.