Meteorologisk institutt har laget en simulering av et oljeutslipp fra denne brønnen, og konklusjonen er at oljen kan nå iskanten på innen uker og naturreservatet Bjørnøya på 80 døgn.
– Vi har laget denne animasjonen for Greenpeace ut fra våre varslingsmodeller for hav, bølger, atmosfære samt oljedriftmodell. Dette er noe vi står inne for, sier Lars R. Hole ved Meteorologisk institutt.
Animasjonen ble først publisert av Teknisk ukeblad.
- Les også:
- Les også:
– Kontroversielt felt
Leder i Greenpeace Norge Truls Gulowsen.
Foto: GreenpeaceLeder i Greenpeace Norge, Truls Gulowsen mener dette viser hvor farlig oljeaktivitet så langt nord kan være.
– Dette er Statoils mest kontroversielle felt på norsk sokkel noensinne. Det er tydelig at 50-kilometerssonen fra iskanten som regjeringen baserer seg på ikke er nok til å hindre at vi får oljesøl i is. Og som vi vet fins det ingen sikker teknologi for å rydde opp olje fra is, sier Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge.
Han mener politikerne må holde det de har lovet i den nye regjeringserklæringen.
Der står det at det ikke skal iverksettes petroleumsvirksomhet ved blant annet iskanten.
– Denne saken havner snart på bordet til vår nye miljøvernminister, Tine Sundtoft. Den nye regjeringen har forpliktet seg til å ikke åpne for oljeboring ved iskanten, så dette blir testen på om miljøvernministeren vil gjennomføre den politikken i praksis, sier Truls Gulowsen.
(Artikkelen fortsetter under animasjonen)
Beklager, vi kunne ikke vise innholdet.
Se «Oljeutslipp - Bjørnøya» i nytt vindu
Gjennomføres i isfrie områder
Oljedirektoratet som deler ut konsesjonene har ikke lest eller sett målingene, og kan ikke kommentere dette ovenfor NRK.
Statoil viser til at alle deres boringer i Arktis gjøres i isfrie områder.
– Vi ønsker ikke å kommentere Greenpeace påstander nærmere, utover å slå fast at våre aktiviteter gjennomføres i isfrie områder og i isfrie perioder og at de er i samsvar med tillatelse fra norske myndigheter. Barentshavet Sørøst er åpnet for petroleumsvirksomhet og vi gjennomfører vår virksomhet i området i samsvar med tillatelser gitt av norske myndigheter, sier informasjonssjef i Statoil, Ørjan Heradstveit.
– Greenpeace mener en boring ved Apollo er i strid med kravet om boring ved iskanten. Hva mener dere?
– Hoop-området som Greenpeace henviser til er områder som er åpnet av norske myndigheter etter grundige vurderinger fordi de mener at aktivitetene kan gjennomføres på en forsvarlig og sikker måte. Våre aktiviteter gjennomføres i isfrie områder og i isfrie perioder og er i samsvar med tillatelse fra norske myndigheter. Vi har gode systemer og rutiner for å unngå hendelser dersom noe som er svært usannsynlig skulle skje, sier han.
- Les også:
- Les også:
40 års erfaring
Statoil viser til at alle deres boringer i Arktis gjøres i isfrie områder og i isfrie perioder.
Foto: Skibstad, Kent / NTB scanpixStatoil sier de har 40-års erfaring med leting etter olje- og gass på norsk sokkel og at de har gradvis beveget seg nordover.
– I løpet av de siste 30 årene har vi boret mer enn 90 brønner i Barentshavet hvor vi har skaffet oss kunnskap og erfaring på en systematisk måte, som gjør at vi kan operere i krevende områder. Det finnes i dag teknologi for å håndtere olje i islagte områder, men dette er også et fagfelt hvor vi og hele bransjen investerer i forskning og kunnskapsutvikling for å utvikle bedre metoder, sier Heradstveit.
- Les også:
