Frykter en klimaavtale som bare gjør større skade på kloden

Hopp til innhold

– Vi er redd for at vi ender opp med en avtale som er verre enn ingen avtale, sier sentralstyremedlem i Natur og Ungdom, Tale Hammerø Ellingvåg.

Alle frykter et nytt «Copenhagen Moment», mener hun. Klimatoppmøtet København i 2009 var hausset opp, men resulterte ikke i noe konstruktivt.

Ellingvåg mener det er viktig å unngå et slik utfall i Paris, men frykter forhandlere og politisk ledelse er for opptatt av å unngå en ny fiasko.

Mandag startet det 21. klimatoppmøtet i Frankrikes hovedstad. Men norske miljøvernere er altså skeptiske til Paris-møtet. Etter at Koyoto-avtalen ble vedtatt i 1997, har de fleste klimatoppmøtene skuffet miljøvernerne over hele verden.

– Alle må ta ansvar

– Det haster med en global klimaavtale. Myndigheter verden over er blitt eksperter i å si at «alle må ta ansvar», for deretter å frita seg selv for det samme ansvaret, sier Truls Gulowsen i Greenpeace Norge.

Han mener en global avtale ville gitt en større legitimitet til regjeringer som vil kutte utslippene sine, selv med negative konsekvenser for industri og næringsliv.

Det er store forventninger til klimatoppmøtet. Under fjorårets forhandlinger i Peru ble partene enige om grunnlaget for en global klimaavtale som skal vedtas i Frankrike. Men også Gulowsen frykter at møtet i Paris fører til en svak bindende avtale.

– Det er faktisk bedre med en ambisiøs ikke-bindende avtale enn en bindende avtale som ikke hjelper noen ting.

Noen av kravene fra miljøvernerne

Selv om miljøvernorganisasjonene ikke tør bygge opp for høye forhåpninger før møtet i Paris, har de noen tydelige ønsker for hva en eventuell ny avtale bør inneholde.

Bellona tror ikke en slik avtale vil ikke komme på plass i Paris. De politiske rammebetingelsene og den politiske viljen er ikke stor nok til det, mener fagsjef i Bellona, Hallstein Havåg.

– Det betyr imidlertid ikke at utfallet blir negativt. Alle de viktige initiativene som kommer fra nasjonale myndigheter og næringsliv de siste årene viser at klimakampen kan gå framover uavhengig av en internasjonal klimaavtale, sier han.

– Men det er ingen tvil om at jobben med å ta i bruk klimaløsninger i hvert eneste land blir enklere hvis vi har en omfattende, global og bindende klimaavtale, sier Havåg.

Vil påvirke verdenslederne

Barna fra NRK-serien «Oppdrag Nansen» skal til den franske hovedstaden, blant annet for å holde et foredrag. De har som mål å få de mektigste politikerne i verden til å love å tenke på barna når de går inn i forhandlingene.

Med denne videoen ønsker barna i «Oppdrag Nansen» å nå Barack Obama:

Slik kan du også bidra

«Oppdrag Nansen»

Fire norske 13-åringer skal gjennomføre en ekspedisjon til Arktis og Nordpolen.
I løpet av ekspedisjonen lærer de om hvordan klimaet i nord utvikler seg.
Ekspedisjonen ledes av Børge Ousland.
Aleksander Gamme skal være programleder.
Ekspedisjonen deles opp i to turer. Den første turen er fra 9. - 21. mars, og inkluderer tur til forksningsskipet «Lance» og merking av isbjørn. Tur nummer to er fra 7. - 26. april, og inkluderer turen til Nordpolen.
Serien skal ha en tydelig kobling til Fridtjof Nansens oppdagelser.
For å formidle kunnskapen skal serien bruke deltakernes egne opplevelser som starten på en større forklaring av viktige elementer.
Til slutt skal deltakerne til klimakonferansen i Paris i desember.
Målet med serien er å få barn og ungdom til å forstå de store sammenhengene som styrer jordas utvikling, og gi dem kunnskap om hvordan tilstanden er for jordas klima er akkurat nå.
Serien skal sendes på NRK Super vinteren 2016.

Klimatoppmøtet i Paris

FNs klimakonvensjon (UNFCC), en av de største internasjonale miljøavtalene, ble til under FN-toppmøtet i Rio de Janeiro i 1992, og trådte i kraft i mars 1994.
Konvensjonen legger vekt på føre-var-prinsippet, og har som endelig mål å få på plass en stabilisering i konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren som skal forhindre farlig, menneskeskapt påvirkning av klimasystemet.
Klimakonvensjonen åpner for tilleggsprotokoller, som skal fungere som en slags oppdatering av den opprinnelige avtalen. Den viktigste tilleggsprotokollen er Koyoto-avtalen, som ble vedtatt i 1997, og forlenget i 2012.
Klimatoppmøtet er et årlig arrangement i regi av FN. Her skal representanter fra de 196 landene som har skrevet under på FNs klimakonvensjon, bestemme hvordan vi skal bekjempe de menneskeskapte klimaendringene. De skal også vurdere om dagens klimaavtaler er gode nok.
Årets møte er det 21. i rekken, og strekker seg fra 30. november til 11. desember i Paris.
Over 40 000 mennesker skal delta. Det inkluderer representanter fra 196 land, 2 000 foreninger og organisasjoner, og nærmere 3 000 journalister.
Under fjorårets klimatoppmøte i Peru, kom ikke medlemslandene til enighet. Men de ble enige om grunnlaget for en ny global klimaavtale, som etter planen skal vedtas under årets møte i Paris.
Et av målene for årets konferanse er å komme til enighet om en plan for å nå målet om å forhindre at den globale temperaturen i verden ikke overstiger to grader, det såkalte togradersmålet.