Fikk så ørene flagret i kommunestyret, professor mener politikerne trenger hjelp

Istedenfor å diskutere på en ordentlig måte brukes hersketeknikker som drittslenging og trakassering for å sette ut unge politikere.

Den typen oppførsel mener professor ved Handelshøyskolen, Asbjørn Røiseland, er destruktiv for samfunnet og bygger på en misforståelse.

Han viser til egen forskning hvor politikere uttrykker at politikk handler om konflikt.

– De sier at om man ikke lager konflikt i politikken, så er man på en måte ikke politiker, sier han.

Røiseland mener det ofte er de yngste som bidrar med mest entusiasme og ønske om å bidra til samfunnet.

– Unge som engasjerer seg burde hylles, det er altfor mange middelaldrende i politikken. Vi trenger flere ungdommer i politikken, sier han.

Professoren forsker på lokaldemokrati, og mener de mindre kommunene er mer utsatt for konflikter.

– Det skjer jo noen ganger at det nærmest blir slåssing i norske kommunestyrer. Heldigvis er det sjelden, men det har skjedd, og kommer sikkert til å skje igjen, sier han.

Røiseland mener kommunestyret i Nordkapp trenger hjelp.

– Mange kommunestyrer trenger mer debatt om hvordan vi skal lage politikk i vår kommune, og det virker som Nordkapp kommune er en av kommunene som i alle fall trenger en slik diskusjon, sier han.

Opplevde slengbemerkninger

NRK har tidligere omtalt Tora Helgesen og Tiril Olsen (Sp) som følte seg ydmyket, redd og skuffet etter sitt første kommunestyremøte.

Etter å ha holdt et innlegg på talerstolen, kom det en slengbemerkning fra en annen politiker i salen.

Ifølge ordfører i Nordkapp kommune, Jan Olsen (SV), skjer slike ting under alle kommunestyremøter.

I tillegg var det roping, kasting av iPader og utstrakt bruk av hersketeknikker.

Kjell-Valter Sivertsen, leder for Nordkapp Arbeiderparti mener endringene i det politiske klimaet i Nordkapp begynte allerede forrige kommunestyreperiode.

– Dessverre har det forsterket seg, noe som ikke oppfattes som bra. Noen av våre yngre medlemmer reagerer på samme måte, som de som står fram i media. Slik skal det ikke være, sier Sivertsen.

Etter den negative opplevelsen har Helgesen utelukkende fått positive tilbakemeldinger fra alle kanter.

– De sier at vi ikke må gi oss. Dette har gått over hele landet, så alle har fått det med seg. Jeg har fått melding fra Sandra Borch om at dette snakkes om på Stortinget, så det var litt artig, sier hun.

Helgesen legger ikke skjul på at hun ble satt ut av trakasseringen, men hun ønsker likevel å fortsette med politikk.

– Det gikk ganske fort fra å føle seg liten til å føle seg styrket. Det ga motivasjon til å fortsette, sier hun.

Hånfliring fra bakerste rad

Drittslengingen mot yngre politikere er leder i Fremskrittspartiets Ungdom, Bjørn-Kristian Svendsrud, redd for at skjer altfor ofte.

– Det er en uting. Jeg tror det er noe flere unge politikere har opplevd. Man skal respektere hverandre for ulike meninger, ulik alder og ulikt kjønn. Det er det som er viktig med demokratiet, sier han.

Torleik Svelle, leder for Senterungdommen, synes det er leit at unge politikere får slike kommentarer.

– Jeg opplever at intensjonen til de som smeller ut slike kommentarer er å ødelegge engasjementet. Det synes jeg er veldig synd for lokaldemokratiet, sier han.

Likevel er han glad kvinnene i Nordkapp står frem og forteller om sin erfaring.

– Det er viktig og modig at forteller om dette. Det er veldig bra, men unødvendig at det skal være nødvendig, sier Svelle.

Unge mest utsatt for hets

I mars 2019 gjorde kommunesektorens organisasjon (KS) en undersøkelse som viste at 4 av 10 folkevalgte opplever hat og trusler, og at unge politikere er mest utsatt.

Forrige måned fortalte fylkeslederen i Oppland Senterungdom om et anonymt hatbrev hun hadde fått i posten.

Styreleder i KS, Bjørn Arild Gram, mener sjikane, hatefulle meldinger og trusler er et stort samfunnsproblem.

– Det er veldig alvorlig. Mye av dette skjer på internett, og det gjør at mange faktisk legger bånd på seg selv når det gjelder å stå frem for meningene sine, sier han.

Gram tror det rett og slett handler om folkeskikk.

– Folk må kunne oppføre seg slik at vi får gode debatter i de politiske miljøet. Det må være mulig å ifra når det oppleves at folk i og utenfor politikken opptrer på en måte som ikke er akseptabel, sier styrelederen.