Regionsjef Randi Pedersen i Maskinentreprenørenes Forbund er bekymret for at de store kontraktene forsvinner til utlandet.
Foto: Runar F. Daler– Vi er veldig glade for satsingene som gjøres på infrastruktur. Hver krone ønskes velkommen, og landsdelen trenger vei, flyplasser og havner. Kanskje vel så mye som andre deler av landet, sier regionsjef Randi Pedersen i Maskinentreprenørenes Forbund.
Men hun er usikker på om de nordnorske entreprenørene har kapasitet til å ta seg av de store veiprosjektene som er planlagt.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
– Foreløpig vet vi jo ikke hva slags type kontrakter som kommer. Hvis for eksempel Kvænangsfjellet eller Hålogalandsveien kommer ut som én stor kontrakt, så er dette en effektiv utestengelse av den nordnorske anleggsbransjen.
For at den nordnorske anleggsbransjen skal klare å sikre seg en del av kaken, jobbes det med samarbeid slik at de mindre bedriftene kan slå seg sammen i forsøk på å påta seg litt større jobber.
– Men for å kunne påta seg Hålogalandsveien, som er et prosjekt verd over åtte milliarder kroner – da må alle nordnorske bedrifter slå seg sammen.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Frykter svenske tilstander
Målet deres er nå at prosjektet skal deles opp. Hvis det ikke skjer, frykter Pedersen at entreprenørbransjen i Nord-Norge kan få samme utvikling som i Sverige.
– Der har man noen få, store bedrifter, og ingen lokalt eide bedrifter. En slik utvikling ønsker vi ikke, vi ønsker å ha både mellomstore og store bedrifter i Nord-Norge som kan ta store prosjekter.
Fra politisk hold er det sagt at veiarbeidene skal starte opp i 2018. Pedersen håper det skjer, men sier prosessen er komplisert. Hun frykter derfor det vil ta lengre tid.
– Vi håper selvfølgelig dette skal komme raskt i gang, men vi er litt i tvil om 2018 er mulig å få til.
