From Bjørnøya with love

– Det er greit å komme seg litt rundt i verden og se hvor langt man rekker med 100 watt og en radio med kobberwire i lufta.

Uttalelsen kommer fra Erik Sommerseth. Han er stasjonsleder ved den meteorologiske stasjonen på Bjørnøya, med en helt spesiell interesse. Han kommuniserer med morse og radiosignaler, og på den måten får han kontakt med hele verden.

• LES OGSÅ: Rifla var livsviktig turutstyr for Sebastian
  
• LES OGSÅ: – Unik sjanse til å vise fram et helt spesielt sted

Og det bare ved hjelp av et radioapparat, en mikrofon, en datamaskin og en ekstra wireantenne som han har hengt opp ute. Fra et lite rom i andre etasje på reservestasjonen, sender han ut signaler så ofte han har mulighet. Og han får svar.

Se Erik henge opp radiomasten:

– Det er jo litt spesielt å sitte på Bjørnøya og prate med folk fra Australia, Tyskland eller USA. De fleste spør hva Bjørnøya er, og hvor øya ligger, og når jeg sier at jeg skal være her i seks måneder, lurer de på om jeg er riktig vel bevart, smiler Erik.

Bjørnøya er populært for andre å få kontakt med, fordi det ikke alltid befinner seg noen som kan kjøre radio på øya. Når det først er noen som sender herfra, ønsker andre radioamatører rundt i verden å sikre seg kallesignalet, forklarer Erik.

– Å ha logget den signaturen er veldig populært. Når jeg er her oppe, er det lettere å få kontakt med en annen fjern plass, som ei øy i Stillehavet, enn når jeg sitter på fastlandet, sier han.

• LES OGSÅ: – Mamma hadde alltid et bilde av Bjørn (27) stående framme, og hun tente ofte et lys ved det

Vil ha kontakt med det eksotiske

Og det er det han aller helst vil. Å få kontakt med andre eksotiske steder.

– Jeg prøver å sortere litt, og så prøver jeg å få de som er lengst vekk. Men det er mange europeere som er utålmodig og vil lengst fram i køen, og da må jeg balansere. I utgangspunktet skal man være høflig og svare alle sammen, og da er det som regel den sterkeste som vinner fram, forklarer han.

Ifølge generalsekretær i Norsk Radio Relæ Liga, Jan Almedal, er Bjørnøya spesielt populær fordi øya teller som eget land som en del av Svalbard, i tillegg til å være attraktiv for dem som ønsker kontakt med klodens mange øyer. Selv har han vært i kontakt med Bjørnøya flere ganger.

– Siden det ikke er fastboende der, er man avhengig av at det finnes radioamatører blant besetningen. Og siden den skiftes ut hvert halvår, kan det gå lang tid mellom hver gang man får kontakt med noen der oppe, sier Almedal.

Den siste tiden har mulighetene imidlertid vært gode. Før Erik Sommerseth kom opp i desember i fjor, var det en annen aktiv radioamatør som jobbet der som tekniker. Han skal tilbake når besetningen igjen skifter i månedsskiftet november/desember. Ifølge Almedal, er det stor aktivitet blant radioamatører i hele verden, døgnet rundt, hele året.

– Det er alltid masse aktivitet på frekvensene. Hvis alle som har lisens skulle vært aktive samtidig, ville det blitt trangt på båndet. Heldigvis er ikke det noe problem til daglig, sier generalsekretæren.

• LES OGSÅ: Et herlig hundeliv på Ishavet

Har samlet 320 land

Han har kjørt radio i over 30 år og har samlet rundt 320 land, etter radioamatørenes egen definisjon. Men han mangler fortsatt eksotiske steder som Bouvetøya og Peter I øy i Antarktis. Der er det sjelden folk, så sjansen for å få kontakt med noen som tilfeldigvis er der, er liten. Men det er nettopp det uforutsigbare som gjør det så spennende, mener Almedal.

– Det er en utrolig opplevelse å sitte på båndet og ikke vite hva som dukker opp. Man kan få kontakt med hele verden samtidig, og plutselig snakke med noen som sitter et sted i Stillehavet. Eller man treffer på gamle kjente. Man vet aldri på forhånd hvordan forholdene er, sier han.

Når man får kontakt med noen der ute i den store verden, noterer man ned kallesignalet, hvor de er, og hvordan sendeforholdene er. Etterpå sender man hverandre såkalte QSL-kort, for å kvittere kontakten. Erik har laget et eget kort med bilder fra Bjørnøya.

– Postgangen opp hit tar litt tid, så det er ikke alltid jeg får sendt kortene med det samme. Men alle som sender meg kort, får et tilbake, sier han.

Alle slags mennesker

Ifølge Erik finnes alle slags typer mennesker i miljøet.

– De er fra alle yrkesgrupper og samfunnslag. De er romfartsingeniører og professorer, folk med veldig høy utdanning som har peiling på radio og atmosfære til den andre ytterkanten, der noen bare skraper sammen til en enkel stasjon. Det er en broket forsamling sånn sett, sier han.

– De fleste kjøper ferdig utstyr, og da klarer man seg uten tekniske kunnskaper, supplerer Almedal.

For Erik oppstod interessen da han gikk på radioskolen i Forsvaret, som var inngangsporten til en utdannelse, en jobb og muligheten til å begynne å tjene penger. Gjennom skolen fikk han tilbudet om å ta sertifikat som radioamatør, og da grep han sjansen.

– Vi opererte fra klubbstasjonen som var i leiren. Jeg var aktiv mens jeg var i Forsvaret, men så dalte interessen fram til jeg blåste liv i hobbyen igjen for tre-fire år siden. Da kjøpte jeg meg litt utstyr, så jeg kunne drive hjemmefra. Jeg synes det var skøy å friske opp telegrafi og prosedyrer og komme seg ut i verden igjen og begynne å samle signaturer fra nære, men aller helst fjerne land, forteller Erik.

Støy fra plasma-TV-er

Den største utfordringen for radioamatørene er at det blir stadig flere moderne teknologiske duppeditter med radiosendere, som skaper støy på båndet.

– Særlig plasma-tv støyer noe grusomt fordi de sender ut uønskede signaler på høyfrekvens. Selv om det er gammeldags teknologi, må vi nok leve med det i 30 år til, sier Almedal.

En annen utfordring er solaktiviteten. Utbrudd på sola og nordlys påvirker avbøyningen på radiosignalene og kan gjøre at det blir stille på frekvensene i Nord-Norge.

– Men hvis vi bruker VHF, fungerer derimot nordlyset som reflektor, forklarer Almedal.

Denne dagen deltar Erik i en helgekonkurranse, der han skal samle så mange signaler som mulig i løpet av to døgn. Men vissheten om at det serveres kake til 15-kaffen inne på stasjonen lokker ham til å avslutte litt tidligere enn han egentlig hadde tenkt. Med kallesignalet sitt, JW2US, takker han for seg:

– This is Juliet, Whiskey, two, United, Sierra. Now I will go and have some coffee and cake. Good luck to everybody.

Tirsdag 20.15 vises andre episode av NRK sin TV-serie fra Bjørnøya. I seks tirsdager følger vi besetningen som overvintrer på den meteorologiske stasjonen.

• LES OGSÅ: Bjørnøya gikk rett hjem