Dette ble nemlig subisidert av staten da Statskog forvaltet land og vann i fylket.
Årlig trenger Finnmarkseiendommen over fem millioner kroner i økte inntekter, og styret utelukker ikke at brukerne må ta deler av regninga.
Det sier sier styreleder i Finnmarkseiendommen, Egil Olli:
– Vi sier ikke at det skal bli avgifter, men vi må være åpne for måter å dekke inn de kostnadene vi har med forvaltninga.
Olli mener det så blir et prinsippspørsmål hvorvidt noen produkter skal betales for, og hva de ulike produktene isåfall skal koste.
– Hvis man betaler mer enn det koster for noe, kan de pengene brukes på å la noe annet være gratis.
Mange ubesvarte spørsmål
Om du skal betale fiskekort i framtida var bare en av mange ubesvarte spørsmål under møtet mellom Finnmarkseiendommen og de to eierne Sametinget og Finnmark fylkeskommune i Lakselv i dag.
Men dette er realiteten. For under møtet kom det fram at staten tidligere blant annet subisidierte fisket på fjellvannene, og tilrettelegging av løyper og stier på fjellet.
Disse utgiftene, og mange andre utgifter, må Finnmarkseiendommen selv betale. Og det er disse om utgjør over fem millioner kroner i året.
Og selv om styret ikke utelukker økte avgifter, så har de ikke tatt stilling til hvor mye brukerne så må betale.
Men i år vil det ikke skje noen endringer, det sier Egil Olli.Han sier det først til neste år vil ha konsekvenser.
Vil unngå høye avgifter
Styremedlem Erling Fløtten mener man kan unngå økte avgifter ved at Finnmarkseiendommen begynner selv med business:
– Ved å tjene penger kan vi kryss-subsidiere tjenester vi i dag ser at vi kanskje må høyne avgiftene på. Det er ikke styrets ønske å ta høye avgifter på jakt og fiske, men vi trenger penger til å beholde prisnivået nå som subsidiene fra Landbruksdepartementet faller bort.
Sametingspresident Aili Keskitalo sier at hun gjerne betaler for å fiske nå når vi er herrer i eget hus:
– Den avgiften betaler jeg med glede.
