– Vi har etterspurt hvilken informasjon vi kan gi de gravide når de sitter på trappa 1. juli og spør om tilbudet de tenker de har rett på, men som vi ikke kan tilby.
Det sier overlege for genetisk avdeling ved UNN, Ragnhild Glad.
Stortinget vedtok i vår flere endringer i bioteknologiloven. De fleste endringene gjelder fra 1. juli i år. Blant annet blodprøven NIPT og tidlig ultralyd, som nå skal tilbys alle gravide.
Tidlig ultralyd kan avdekke alvorlige sykdommer eller avvik. NIPT kan avdekke om fosteret har kromosomavvik.
Frykter for kvaliteten
Glad mener helseministeren har vært for passiv med å gi informasjon til de gravide om endringene.
– Nå er det vanskelig å svare dem. Jeg skulle ønske de gravide kunne få informasjon om dette fra et overordnet nivå, uten at hver enkelt lege, jordmor og fastlege må gjenta dette, sier Glad og legger til:
– Det som bekymrer oss mest er ikke datoen 1. juli, det er uansett urealistisk. Vi frykter at de gravide ikke får nok informasjon og et kvalitetssikret tilbud, sier Glad som beskriver siteuasjonen som frustrerende.
– Jeg kan nå bekrefte at alle lovendringene som Stortinget forutsatte skulle tre i kraft 1. juli 2020, vil gjelde fra den datoen, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie i en e-post til NRK.
Mange ubesvarte spørsmål
Helseministeren forteller at Helsedirektoratet og Helseregionene har fått de nødvendige oppdragene for å forberede og gjennomføre endringene.
Den informasjonen er ny for overlege på medisinsk genetisk avdeling ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), Ragnhild Glad.
– Den beskjeden er ikke jeg kjent med. Vi vet veldig lite og mangler rett og slett et oppdrag om hva vi skal tilby og hvordan vi skal tilby det, sier Glad.
Utredes frem til høsten
Selv om loven endres fra 1. juli er det enda i det blå når tilbudene vil være på plass.
– Det må tas forbehold om at det kan være noen praktiske og kapasitetsmessige utfordringer som gjør at tilbudene ikke er på plass fra denne datoen, men loven gjelder, sier Høie.
– Når det gjelder NIPT-test og tidlig ultralyd så har Helsedirektoratet blant annet fått i oppdrag å utrede hvordan dette kan innføres i helsetjenesten. Fristen for oppdraget er 1. november, forteller helseministeren.
- Les mer:
Mener det kan ta år
Leder for Norsk gynekologisk forening, Kirsten Hald, mener vedtaket fra Stortinget var forhastet.
– Når NIPT nå blir tillatt for alle blir det et spørsmål om kapasitet fordi tilbudet ikke er etablert i Norge. Spørsmålet er hvordan dette skal organiseres, og det vet vi jo ikke. Det er vanskelig, særlig for dem som driver med fosterdiagnostikk i dag. De har jo i praksis ikke mulighet til å håndtere dette fra 1. juli, sier Hald.
– Hvor lang tid tror du det vil ta før NIPT-testing er tilgjengelig for alle som ønsker det?
– Det kommer helt an på rammene som settes. Det går ikke an å si noe tidspunkt, men det er nok ikke snakk om måneder. Det er heller snakk om år, sier Hald som trekker frem at Danmark brukte to år på å innføre tidlig ultralyd i 2004.
– Viktig at tilbudet finnes
Guro Falk er 43 år og har termin i september.
– Dersom graviditeten min ble sett på som høyrisiko, ville jeg veldig gjerne tatt en NIPT-test. Det er viktig at det finnes et tilbud til oss som er litt eldre. Jeg skjønner at mange kan reagere og oppleve det som et sorteringssamfunn, men det er familien og den som skal bære fram barnet som må bestemme selv, sier Falk som jobber som helsesykepleier i Tromsø.