Slik kan Nord-Norge bli seende ut

Dersom norske kommuner blir slått sammen, kan Troms og Finnmark bli seende slik ut.

Organiseringen av norske kommuner, slik vi kjenner den i dag, kan være passé.

Et viktig tema i årets valgkamp er kommunesammenslåing.

Tre av fire rådmenn ønsker å slå sammen Norges kommuner, viser en undersøkelse gjort av Kommunal Rapport.

– Det kan være realistisk siden vi står foran et stortingsvalg og det er flere partier som går til valg på at det er Stortinget som skal bestemme antall kommuner, sier professor ved UiT, Nils Aarsæther.

 Vi er ved Kokelv bo- og servicesenter i Kvalsund kommune. Her, 75 kilometer fra kommunesenteret er det få som har gjort seg opp en mening om hva en kommunesammenslåing vil medføre.

I Kokelv i Kvalsund er det få som har gjort seg opp en mening om hva en kommunesammenslåing vil medføre. Video: Allan Klo.

Gjennomførte analyse

NIVI Analyse gjennomfører analyse-, evaluerings- og rådgivningsoppdrag i kommunal og statlig sektor.

På oppdrag fra NRK har de lagt frem et forslag for hvordan kommune-Norge kan bli seende ut.

  • I Buskerud er velgerne positive til kommunesammenslåing, mens de er kritiske i Nordland.

De 43 kommunene i Troms og Finnmark foreslås å bli spleiset sammen i 12 kommuner (se oversikt øverst i saken).

– Burde slutte å tegne kart i Oslo

Ikke alle er like begeistret for forslaget.

Dagny Sunnanå Hausken, Sp-ordfører i Rennesøy kommune i Rogaland, er ikke begeistret for forslaget.

– De bør ta seg en tur og snakke med folk, og ikke bare sitte i Oslo og tegne kart, sier ordføreren om NIVI-analytikerne.

Skisse til kommunalreform innebærer at dagens 43 kommuner i Troms og Finnmark reduseres til 11.

Skisse til kommunalreform innebærer at dagens 43 kommuner i Troms og Finnmark reduseres til 11. Video: Are Kristoffersen.

Ett tydelig kommunesenter

I sin skisse til kommunestruktur har NIVI blant annet lagt følgende kriterier til grunn:

  • Landet velger bred kommunemodell og smal regionmodell. Bred kommunemodell betyr at flest mulige offentlige oppgaver som krever lokal tilpasning samles i kommunene. Smal regionmodell betyr at fylkeskommunens oppgaver så langt som mulig skal overføres til kommunene og koples sammen med den kommunale oppgaveløsningen.
  • De nye regionkommunene dimensjoneres ut fra oppgaveansvar og krav til robusthet mht. befolkningsunderlag, kompetanse og kapasitet. Kravene til robusthet gjelder lovpålagte kjerneoppgaver som myndighets- og forvaltningsoppgaver, helse- og sosialtjenester, ansvar for grunnopplæring, samfunnssikkerhet og lokal beredskap, helhetlig samfunnsplanlegging og miljøvern.
  • Alle regionkommuner bør ha et klart og entydig kommunesenter.
  • For distriktskommuner kan utfordringer ved lange avstander og ønsker om nærhet i deler av den kommunale virksomhet sikres gjennom blant annet lokalstyrer, kommunedelsorganisering, lokale servicekontor.