Hopp til innhold

Kaisa og Cecilie byttet ut skjerm med virkelighet – dro til Oslo for å demonstrere

Kaisa Vangen (18) og Cecilie Albertine Nygaard Høgstad (19) har fulgt NSR og Natur og ungdoms oppdateringer i sosiale medier siden dommen falt i Fosen-saken. Det inspirerte dem til å bli med selv.

Fosen og SoMe

Kaisa Vangen (18) og Cecilie Albertine Nygaard Høgstad (19) fra Nord-Troms var med på aksjonen foran Slottet på fredag.

Foto: Privat

– Jeg tenkte hvor rått og kult det hadde vært å være med, da jeg så at flere og flere sluttet seg til aksjonene, sier Cecilie Albertine Nygaard Høgstad fra Skjervøy.

Hun og venninna Kaisa Vangen Kåfjord i Nord-Troms er blant norske og samiske ungdommer og unge voksne som har latt seg mobilisere av det de har sett på sosiale medier.

De har fulgt saken lenge før Norske Samers Riksforbund (NSR) og Natur og Ungdom bestemte seg for å begynne å aksjonere.

Les også Isaksen: – Overgrepa skjer framleis

Ella Marie Hætta Isaksen

På sosiale medier har NSR hver dag oppdatert hvor lenge det er siden dommen falt. Det tror jentene fra Nord-Troms har påvirket alle.

– Det sier litt når en følger med og ser det har gått 302, 303, 304 og så videre til 500. Vi har selvfølgelig fått med oss saker gjennom aviser og tradisjonelle medier, sier Høgstad.

Men jeg tror bruken av sosiale medier virkelig har hatt noe å si.

Demonstrasjon Fosen, som viser antall dager

Bilder som viser antall dager siden Høyesterett-dommen falt, har florert.

Foto: Privat

– Ser alvoret

Høgstad og Vangen har blitt enda mer engasjert av å følge direktesendinger av demonstrasjoner ved flere departement.

Bilder og videoer fra demonstrantenes ståsted vært hyppig delt i sosiale medier.

Onsdag la Ella Marie Hætta ut en Instagram-story av at en av aksjonistene ble båret bort av politiet, og zoomet inn på at den ene politimannen tråkket på demonstrantens kofte i prosessen.

Ella MArie Hætta Isaksen gråter når lillesøster blir bært bort

Videoen Ella Marie Isaksen Hætta delte av at søstera Iselin ble båret vekk av politiet sprette seg raskt i sosiale medier.

Foto: Nils john Porsanger / NRK

– Man ser alle følelsene folk har. Det har gjort at folk har fått se alvoret, sier Høgstad.

Les også Støre: – Om det er eit menneskerettsbrot, så er svaret ja

Frokost Fosen + stratsminister + statsråd

Tirsdag denne uka sa det stopp for venninnene. De klarte ikke sitte hjemme lenger.

– Jeg skrev melding til pappa og sa jeg måtte dra til Oslo. Han svarte at han støttet meg, og at han skulle vært der om han hadde mulighet. Så da var det bare å pakke, forteller Vangen.

Les mer om hvorfor de demonstrerer her:

Les også Derfor aksjonerer de mot Olje- og energidepartementet

Aksjonist med megafon

Aksjon Stortinget Fosen
Foto: Mette Ballovara / NRK

Identitet i sosiale medier

Bente Kalsnes, professor i politisk kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania, sier at sosiale medier er en integrert del av aktivister sin måte å uttrykke seg på og i protestaksjoner.

Det er blitt en del av verktøykassen, sier Kalsnes.

Hun sier at det gjennom sosiale medier har vært en protestaksjon siden dommen fra Høyesterett ble avsagt, deriblant med tall som viser hvor mange dager det er siden dommen ble avsagt. Professoren sier at tallet som endrer seg setter regjeringen i et dårlig lys når det enda ikke en politisk løsning på plass.

Bente Kalsnes

– At sosiale medier har vært brukt i protestkampanjer har vi sett i mange, mange år rundt omkring i hele verden, sier Kalsnes.

Foto: Sonja Balci / HiOA


I sosiale medier er det fargene i det samiske flagget, knyttende nevner fra demonstranter og kofta, som går igjen, ikke ulikt i avisartikler fra mediehus.

Det sier noe om identitet, som også gjør at det blir en gjenkjennelighet i måten de fremstiller protestene på.

Se bilder fra demonstrasjonen her:

Aksjonister med kofter, sjal og knyttede never i været roper slagord utenfor Høyesterett.
Foto: Emma Whittaker / NRK
Knyttede never, plakater og slagord i gatene også tirsdag.

Flere likhetstrekk med Altaaksjonen

Professoren trekker flere paralleller til Altaaksjonen, som var fra slutten av 70-tallet til begynnelsen av 80-tallet, som også handlet om utvikling av energi på reinbeiteområder og utmark.

– De tok i bruk en del sterke virkemidler den gangen også. Da jobbet de også på et internasjonalt plan for å kunne engasjere internasjonale miljøer for å verne om urbefolkningens rettigheter, sier Kalsnes.

Mona Solbakk var direktør i NRK Sapmi fra 2015–2021. Nå jobber hun som kommentator i NRK. Hun ser også likhetstrekkene med Altaaksjonen.

– Du må til Oslo for å få oppmerksomhet. Under Altaaksjonen var det 13 kvinner som okkuperte et kontor i regjeringsbygningen. Det var sultestreik i Oslo i to omganger.

Mona Solbakk

Solbakk mener det er betydningsfullt å demonstrere i Oslo der regjeringa holder til og det er flere store redaktørstyrte medier.

Foto: NRK

Men det er også likheter i hvordan demonstrantene kommuniserer, sier Solbakk.

– Slagordet under Altaaksjonen for 40 år siden var «La elva leve», nå er det «La fjellet leve». Det er de samme slagordene. De roper også slagordet CSV, som også ble brukt under Altaaksjonen.

– Ella Marie Hætta Isaken som spilte hovedrollen i filmen «Ellos eatnu – La elva leve», er nå en av hovedpersonene i det virkelig liv og historien om å la fjellene leve.

Les også Internasjonal urfolksorganisasjon: – Vi er virkelig bekymret

Utklipp fra society for threatened peoples

Også bildene som blir tatt, og lagt ut i sosiale medier, har likhetstrekk med Altaaksjonen, sier kommentatoren.

– Det er sterke visuelle bilder av mennesker ikledd kofta som blir båret bort av politiet, som vi husker fra Altaaksjonen. Høye bygninger, departementet og de som bestemmer, bildene er like.

Startet med «Den arabiske våren»

Å koble mennesker sammen er grunntanken bak sosiale medier. Det fungerer veldig dårlig å demonstrere alene, sier Eirin Larsen, sosiale medier-sjef i avisen Dagens Næringsliv.

Hun mener at det ikke er mulig å holde en vellykket protest uten å bruke sosiale medier.

Hun sier at det nok finnes unntak fra regelen, men at sosiale medier er en viktig del av kommunisere det en ønsker, for å engasjere andre.

Eirin Larsen

– Det er opp til hver enkelt å styre sin nyhetsfeed og finne ut av hva det er en brydde seg nok om til å trykke «like» og hva man bryr seg nok om til å skrive om og dele, sier Eirin Larsen.

Foto: Thomas Ystrøm / NRK

For å finne det som var startskuddet på bruken av sosiale medier i demonstrasjoner og protester må vi litt over ti år tilbake i tid.

Den arabiske våren var det som virkelig satt dette på kartet. Det ble jo kalt sosiale medier-revolusjonen.

Hun sier at de tok i bruk sosiale medier, og førte sammen mennesker som ikke hadde funnet hverandre, om det ikke hadde vært for engasjementet på sosiale medier.

Les også Rørt av støtten: – Som reineier er du nødt til å kjempe hele tiden

Terje Haugen

Aktivisme, og budskap om demonstrasjoner, på sosiale medier bidrar også til at vi kan delta fra egen stue.

Samtidig kan en også delta, uten å være der fysisk. Det har også en verdi at noen møter opp digitalt, sier Larsen.

Les også Tar til gatene for å støtte aksjonistene i sør: - Et gufs fra fortiden

Solidaritetsmarkering i Alta

Reiste onsdag

Onsdag morgen satt Cecilie Albertine Nygaard Høgstad og Kaisa Vangen fra Nord-Troms seg på flyet til Oslo. Siden har de aksjonert utenfor flere departementer og slottet. Med vrengt kofte.

Å bære samekofta vrengt er en tradisjonell demonstrasjonsform som uttrykker misnøye.

– Det er vår sak, den handler om vår kultur og våre liv, sier Vangen.

Fosen og SoMe

Kaisa Vangen (18) og Cecilie Albertine Nygaard Høgstad (19) har vært med på aksjoner ved flere departement denne uka.

Foto: Privat

De har selv vist sitt engasjement via sosiale medier. Høgstad har vist sitt engasjement i saken på blant annet Facebook. Et medium hun ikke bruker til vanlig.

– Der er det mange voksne, som er konservative i denne saken. Så jeg la ut at jeg er i Oslo og vrenger kofta. Jeg tror det også får voksne folk til å se at vi er her, sier Høgstad.

Les også Greta Thunberg: – Dette er siste utvei

NRK forklarer

Hva er konflikten rundt vindkraftanlegget på Fosen?

Hva er konflikten rundt vindkraftanlegget på Fosen?

Brukes som beiteområde

Sørsamer har brukt fjellområdet Roan og Storheia på Fosen som vinterbeite for rein siden før 1500-tallet.

Hva er konflikten rundt vindkraftanlegget på Fosen?

2010: Får tillatelse til å bygge i området

I 2006 melder Statkraft Development AS interesse for å bygge vindkraftanlegg i området. Søknaden blir godkjent i 2010 og det blir gitt konsesjon til utbyggingen. Denne konsesjonen klages på, men stadfestes likevel av Olje- og energidepartementet i 2013.

Hva er konflikten rundt vindkraftanlegget på Fosen?

2014: Spilles inn i rettsystemet

Saken spilles inn i rettsystemet for behandling. Sør-Fosen sitje og Nord-Fosen siida mener utbyggingen vil ødelegge viktige beiteområder for reinsdyr og dermed krenke samers rett til kulturutøvelse.

Hva er konflikten rundt vindkraftanlegget på Fosen?

2016: Starter utbygging

Likevel starter arbeidet med å bygge anlegget i juni 2016. Selv om saken ikke er ferdig behandlet i rettsystemet har staten gitt utbygger tillatelse til å starte arbeidet tidlig. Det blir investert 11 milliarder kroner i prosjektet.

Hva er konflikten rundt vindkraftanlegget på Fosen?

2018: FN ber om byggestans

FN ber Norge om å stanse utbyggingen på Storheia til saken er avklart i rettssystemet. Staten tar dette ikke til følge og driften av vindturbinene starter i 2020. 

Hva er konflikten rundt vindkraftanlegget på Fosen?

2021: Knusende dom i Høyesterett

I 2021 slår en enstemmig Høyesterettsdom fast at utbyggingen av anleggene på Fosen krenker samenes rett til kulturutøvelse. Konsesjonene blir kjent ugyldige fordi utbyggingen bryter med FN-konvensjonen.

Hva er konflikten rundt vindkraftanlegget på Fosen?

2022: Vil beholde anlegget

Til tross for dommen fortsetter driften av anlegget på Fosen. I 2022 sender regjeringen et brev til Sametinget hvor de sier de har et mål om å beholde både vindkraft og reindrifta på Fosen. 

Les mer om Fosen-dommen her