– Jeg tenkte hvor rått og kult det hadde vært å være med, da jeg så at flere og flere sluttet seg til aksjonene, sier Cecilie Albertine Nygaard Høgstad fra Skjervøy.
Hun og venninna Kaisa Vangen Kåfjord i Nord-Troms er blant norske og samiske ungdommer og unge voksne som har latt seg mobilisere av det de har sett på sosiale medier.
De har fulgt saken lenge før Norske Samers Riksforbund (NSR) og Natur og Ungdom bestemte seg for å begynne å aksjonere.
På sosiale medier har NSR hver dag oppdatert hvor lenge det er siden dommen falt. Det tror jentene fra Nord-Troms har påvirket alle.
– Det sier litt når en følger med og ser det har gått 302, 303, 304 og så videre til 500. Vi har selvfølgelig fått med oss saker gjennom aviser og tradisjonelle medier, sier Høgstad.
– Men jeg tror bruken av sosiale medier virkelig har hatt noe å si.
– Ser alvoret
Høgstad og Vangen har blitt enda mer engasjert av å følge direktesendinger av demonstrasjoner ved flere departement.
Bilder og videoer fra demonstrantenes ståsted vært hyppig delt i sosiale medier.
Onsdag la Ella Marie Hætta ut en Instagram-story av at en av aksjonistene ble båret bort av politiet, og zoomet inn på at den ene politimannen tråkket på demonstrantens kofte i prosessen.
– Man ser alle følelsene folk har. Det har gjort at folk har fått se alvoret, sier Høgstad.
Tirsdag denne uka sa det stopp for venninnene. De klarte ikke sitte hjemme lenger.
– Jeg skrev melding til pappa og sa jeg måtte dra til Oslo. Han svarte at han støttet meg, og at han skulle vært der om han hadde mulighet. Så da var det bare å pakke, forteller Vangen.
Les mer om hvorfor de demonstrerer her:
Identitet i sosiale medier
Bente Kalsnes, professor i politisk kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania, sier at sosiale medier er en integrert del av aktivister sin måte å uttrykke seg på og i protestaksjoner.
– Det er blitt en del av verktøykassen, sier Kalsnes.
Hun sier at det gjennom sosiale medier har vært en protestaksjon siden dommen fra Høyesterett ble avsagt, deriblant med tall som viser hvor mange dager det er siden dommen ble avsagt. Professoren sier at tallet som endrer seg setter regjeringen i et dårlig lys når det enda ikke en politisk løsning på plass.
I sosiale medier er det fargene i det samiske flagget, knyttende nevner fra demonstranter og kofta, som går igjen, ikke ulikt i avisartikler fra mediehus.
– Det sier noe om identitet, som også gjør at det blir en gjenkjennelighet i måten de fremstiller protestene på.
Se bilder fra demonstrasjonen her:
Flere likhetstrekk med Altaaksjonen
Professoren trekker flere paralleller til Altaaksjonen, som var fra slutten av 70-tallet til begynnelsen av 80-tallet, som også handlet om utvikling av energi på reinbeiteområder og utmark.
– De tok i bruk en del sterke virkemidler den gangen også. Da jobbet de også på et internasjonalt plan for å kunne engasjere internasjonale miljøer for å verne om urbefolkningens rettigheter, sier Kalsnes.
Mona Solbakk var direktør i NRK Sapmi fra 2015–2021. Nå jobber hun som kommentator i NRK. Hun ser også likhetstrekkene med Altaaksjonen.
– Du må til Oslo for å få oppmerksomhet. Under Altaaksjonen var det 13 kvinner som okkuperte et kontor i regjeringsbygningen. Det var sultestreik i Oslo i to omganger.
Men det er også likheter i hvordan demonstrantene kommuniserer, sier Solbakk.
– Slagordet under Altaaksjonen for 40 år siden var «La elva leve», nå er det «La fjellet leve». Det er de samme slagordene. De roper også slagordet CSV, som også ble brukt under Altaaksjonen.
– Ella Marie Hætta Isaken som spilte hovedrollen i filmen «Ellos eatnu – La elva leve», er nå en av hovedpersonene i det virkelig liv og historien om å la fjellene leve.
Også bildene som blir tatt, og lagt ut i sosiale medier, har likhetstrekk med Altaaksjonen, sier kommentatoren.
– Det er sterke visuelle bilder av mennesker ikledd kofta som blir båret bort av politiet, som vi husker fra Altaaksjonen. Høye bygninger, departementet og de som bestemmer, bildene er like.
Startet med «Den arabiske våren»
– Å koble mennesker sammen er grunntanken bak sosiale medier. Det fungerer veldig dårlig å demonstrere alene, sier Eirin Larsen, sosiale medier-sjef i avisen Dagens Næringsliv.
Hun mener at det ikke er mulig å holde en vellykket protest uten å bruke sosiale medier.
Hun sier at det nok finnes unntak fra regelen, men at sosiale medier er en viktig del av kommunisere det en ønsker, for å engasjere andre.
For å finne det som var startskuddet på bruken av sosiale medier i demonstrasjoner og protester må vi litt over ti år tilbake i tid.
– Den arabiske våren var det som virkelig satt dette på kartet. Det ble jo kalt sosiale medier-revolusjonen.
Hun sier at de tok i bruk sosiale medier, og førte sammen mennesker som ikke hadde funnet hverandre, om det ikke hadde vært for engasjementet på sosiale medier.
Aktivisme, og budskap om demonstrasjoner, på sosiale medier bidrar også til at vi kan delta fra egen stue.
– Samtidig kan en også delta, uten å være der fysisk. Det har også en verdi at noen møter opp digitalt, sier Larsen.
Reiste onsdag
Onsdag morgen satt Cecilie Albertine Nygaard Høgstad og Kaisa Vangen fra Nord-Troms seg på flyet til Oslo. Siden har de aksjonert utenfor flere departementer og slottet. Med vrengt kofte.
Å bære samekofta vrengt er en tradisjonell demonstrasjonsform som uttrykker misnøye.
– Det er vår sak, den handler om vår kultur og våre liv, sier Vangen.
De har selv vist sitt engasjement via sosiale medier. Høgstad har vist sitt engasjement i saken på blant annet Facebook. Et medium hun ikke bruker til vanlig.
– Der er det mange voksne, som er konservative i denne saken. Så jeg la ut at jeg er i Oslo og vrenger kofta. Jeg tror det også får voksne folk til å se at vi er her, sier Høgstad.