Den sivile vaktstyrken ble drept – beklagelsen lar vente på seg

– Nå har det gått 75 år. Det er veldig lang tid. Men jeg vil jo si at om en beklagelse kommer sent, så er det bedre sent enn aldri.

Hedly Mikalsen er 89 år gammel. Lørdag skal han delta på minnemarkeringen over tragedien som utgjorde den verste dagen i hans liv.

Til stede kommer også forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) til å være. Det markerer et skifte i hvordan norske myndigheter har forholdt seg til hendelsen. Fram til i år har de fått mye kritikk for sin taushet rundt det som skjedde.

For Mikalsen skaper forsvarsministerens tilstedeværelse håp om endelig oppreisning for dem som ble ofre den skjebnesvangre dagen, 6. mai 1945.

Ingen ble straffet

På Hopseidet, helt nord i Finnmark, ble seks fiskere brutalt henrettet av tyske kommandosoldater – bare to dager før slutten på andre verdenskrig.

Fiskerne hadde blitt satt som sivilt vakthold i området av Distriktskommando Finnmark. De hadde verken uniform eller våpen på seg da de ble skutt. Det yngste offeret var 16 år gammel.

Hedly Mikalsen, som da var 14 år, mistet sin far, bror og onkel. I tillegg ble han og søsknene vitne til at en tysk soldat voldtok moren deres.

Før tyskerne dro fra Hopseidet, ble likene av fiskerne arrangert slik at det skulle se ut som de var skutt i selvforsvar. Etterpå ble hendelsen etterforsket av både norske og tyske myndigheter, men i begge tilfeller ble saken henlagt. Ingen ble straffet.

Det gjorde de dype sårene i lokalsamfunnet enda vondere.

Flere har i ettertid tatt til orde for at de berørte bør få oppreisning og anerkjennelse for livene som ble ofret i fedrelandets tjeneste. Enkelte har også påpekt at disse drapene kunne ha vært unngått om disse sivile fiskerne ikke ble satt til militær vakttjeneste.

Det er først i år norske myndigheter i særlig grad har uttalt seg om hendelsen. Første gang de erkjente at fiskerne ble drept etter å ha blitt satt til militære oppgaver, var i et innlegg fra Frank Bakke-Jensen på selveste 75-årsdagen, den 6. mai i år.

Beklagelse vil ikke ha verdi

I innlegget karakteriserte forsvarsministeren hendelsen som en krigsforbrytelse, som han håper «vil sette varige spor hos myndighetene og øvrighetspersoner i alle lag, fra bygd til by og hovedstad. Slik at vi aldri mer behandler ofrene for overgrep på en slik måte. At vi ser dem som har gitt alt».

Nå skal Bakke-Jensen altså delta på markeringen, som ble utsatt på grunn av koronapandemien. Til NRK sier han at dette er en viktig del av historien som ikke må kostes under teppet.

Likevel vil han ikke komme med en beklagelse for at det norske forsvaret beordret sivile til vakttjeneste på Hopseidet.

– Å bruke sivile som vaktstyrker er noe som ble gjort veldig mange plasser i en kaotisk tid før krigen var slutt. For meg å beklage en militær avgjørelse som er tatt den gangen, vil ikke ha noen verdi, sier han.

– Men vi kommer til å anerkjenne at dette er en tragisk hendelse, som også har hatt omfattende konsekvenser for de etterlatte i ettertid.

Har forsøkt å glemme

Hedly Mikalsen håper likevel at forsvarsministeren vil si noe om hvorfor dette hendte og hvorfor det ikke ble avverget.

– For det kunne ha vært avverget, mener han.

89-åringen er den første til å skrive under på hvilke konsekvenser en slik hendelse har hatt, og møter dermed til minnemarkeringen med blandede følelser.

– Jeg forstår jo at man vil huske dette, for det er ting man ikke bør glemme. Men på den andre siden er det tungt hver gang det er en markering, for da gjennomgår man alt sammen på nytt. Og det er jo ting man har forsøkt å glemme.

Se Brennpunkts dokumentar om drapene på Hopseidet: