Hopp til innhold

Dette er riktig krutt mot Ukraina-krisa

Kultursamarbeidet mellom Norge og Russland er viktigere enn noen gang etter at konflikten i Ukraina ga politisk isfront, mener forsker. Men regjeringen har kuttet bevilgningene.

Barents Spektakel i Kirkenes

KULTUR MOT MISTRO: Barents Spektakel er en arena der nordmenn og russere møtes. Slike arrangementet skaper tillit mellom landene, mener forsker Kristian Åtland. Bildet er fra åpningsshowet i 2011.

Foto: Knut-Sverre Horn

Nedkjølinga av det politiske forholdet mellom vesten og Russland, gjør at folk-til-folk-samarbeidet i nord er blitt viktigere enn noen gang. Det mener seniorforsker Kristian Åtland ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Festivalene og kultursamarbeid over grensa i nord er ikke bare viktig for Nord-Norge, men for hele landet, ifølge Åtland.

– Det er veldig viktig, og det er kanskje viktigere nå enn det var for et drøyt år siden, da intervensjonen i Ukraina startet.

Frykt og mistenksomhet

Russlands krigføring i Ukraina kombinert med en kraftig opprusting av alle våpengrener – også i nord – har igjen fått fram storpolitisk ordbruk som minner oss om den kalde krigen.

– Vi har en situasjon i nord med økende frykt på begge sider, økende mistenksomhet og mistro. I denne situasjonen er det viktig å ha kanaler for dialog og samarbeid mellom øst og vest. Så den relative betydningen av Barentssamarbeidet har bare økt, sier Åtland.

Redd for å bli utestengt

I Kirkenes har kulturarbeiderne i Pikene på Broen i over 20 år jobbet med folk-til-folk-samarbeid. De har møtt vanlige russere over hele Nordvest-Russland.

Men nå frykter Inger Blix Kvammen at de igjen kan bli utestengt fra viktige møteplasser på grunn av storpolitikk.

– Vi er redd for at det skal bli en mer stengt grense, at det skal komme nasjonal politikk på begge sider som gjør at man ikke får samarbeidet, sier Kvammen.

– Men i Nord-Norge har alle kulturinstitusjoner nå et samarbeid med Russland. Det gjelder både innenfor kunst og idrett. Det er helt naturlig for oss å samarbeide øst-vest. Det er lettere også enn å samarbeide nord-sør på mange vis, så jeg tor ikke aktørene selv ønsker noen endring.

Kutter 43 prosent

Mens skiftende regjeringer har brukt 500 millioner kroner på samarbeidsprosjekt i Barentsregionen siden opprettelsen i 1993, har Kulturdepartementet redusert sine bevilgninger til kultursamarbeid i nordområdene det siste året.

Mer enn hver tredje krone er borte – etter et kutt fra 63 til 36 millioner kroner. Statsråden ville egentlig kutte enda mer, til 25 millioner.

Hva kuttene konkret skyldes, har NRK ikke fått svar på.

– Jeg tror det er alfa og omega at folk-til-folk-samarbeid blir opprettholdt. Vi er avhengige av å forstå hverandre og finne gode bærekraftige fellesløsninger for framtida, sier Inger Blix Kvammen.

– Gjennom å fremme dialog og samarbeid mellom øst og vest i nordområdene kan man bidra ti økt tillit og en mer stabil situasjon i den regionen, sier Kristian Åtland.

"Pikene på broen". F.v: Luba Kuzovnikova og Inger Blix Kvammen

– Vi er redd for at det skal bli en mer stengt grense, sier Inger Blix Kvammen (til høyre), her med kollega Luba Kuzovnikova i Pikene på broen.

Foto: Tore Meek / NRK