Forsvarets leger må hjelpe luftambulansen i nord – får 23.500 kroner i tillegg per døgn

Det har vært mye turbulens rundt luftambulansetjenesten den siste tiden – beredskapen har vært sviktende og fly har blitt satt på bakken.

Derfor bestemte Helse- og omsorgsdepartementet tidligere i vinter at Forsvarets helikopter utplasseres i Kirkenes fram til 15. april for å sikre luftambulanseberedskapen i Nord-Norge.

Avtalen som ble forhandlet fram for det medisinske personellet på dette helikopteret ble svært god.

I tidsrommet mellom 15. januar til 15. april får legene på beredskapsvakt 23.500 kroner i lønnstillegg per døgn fra mandag til fredag. Lørdag og søndag er tillegget på 20.800 kroner i døgnet på denne vakten.

Annet medisinsk personell på beredskapsvakt på helikopteret har et tillegg på 8800 kroner per døgn fra mandag til fredag. Lørdag og søndag er tillegget på 6400 kroner i døgnet for denne type personell.

Helsedepartementet opplyser at de første drøye seks ukene har en samlet kostnad på 2,35 millioner kroner. Det betyr at Forsvarets bistand i snitt kostet om lag 366.000 kroner per uke frem til nyttår.

– Det viktigste nå er å sikre befolkningen et godt luftambulansetilbud og gjenopprette tilliten til tjenesten. Den endelige summen for Forsvarets bistand vil avhenge av blant annet når de avslutter dette oppdraget, sier helseminister Bent Høie (H) i en e-post til NRK.

Har selv sjekket døgnsatsene

– Det imponerer jo hvem som helst, og det er helt naturlig å reagere på det. Vi har jo også vært nødt til å orientere oss om at dette er sant, sier leder i Finnmark legeforening, Paul Olav Røsbø, om avtalen.

Han mener dette er konsekvensen av dårlig planlegging og gjennomføring av operatørskifte i luftambulansetjenesten.

Forsvaret har egne satser på beredskapsoppdrag, og når det er et ekstraordinært oppdrag som dette, så får man denne typen utgifter.

– Når det ikke er planlagt aktivitet, og Forsvaret blir beordret til Kirkenes, så blir det ekstra dyrt, sier Røsbø.

– Det blir som å ha vannlekkasje uten å ha forsikring.

Helseforetakene må ta ekstraregningen

De som må ta denne kostnaden for ekstratiltak i luftambulansetjenesten er de regionale helseforetakene.

– Altså Helse Sør-Øst, Helse Vest, Helse Midt og Helse Nord. Kostnadene fordeles etter eierandel av Luftambulansetjenesten HF, skriver kommunikasjonsdirektør i Helse Nord, Anne May Knudsen, i en e-post.

Fordelingen er som følger:

Helse Sør-Øst: 40 prosent.

Helse Vest: 20 prosent.

Helse Midt: 20 prosent.

Helse Nord: 20 prosent.

Helseminister Bent Høie opplyser at regjeringen også vil vurdere disse kostnadene i forbindelse med revidert budsjett på vanlig måte.

– Til fratrekk for dette kommer uansett det økonomiske oppgjøret med Babcock som følge av manglende leveranser i henhold til avtalen. Så hva som blir den samlede ekstrakostnaden vil det ikke være mulig å beregne nå, sier Høie.

– Alt som tapper kassen rammer andre tjenester

Finnmark legeforening synes det er uheldig at det er helseforetakene som må ta regningen, som en konsekvens av en anbudsrunde og et operatørbytte som ikke har gått som man hadde håpet på.

– Vi synes det er dumt at det rammer alle de andre tjenestene helseforetakene har ansvar for. Alt som tapper kassen rammer andre tjenester, sier Paul Olav Røsbø,

Løser de oppdragene de får

Protokollen etter forhandlingene mellom partene viser at tilleggene er satt slik for å rekruttere og beholde personell i beredskap i Øst-Finnmark.

– Satsene som personellet får på helikopteret i Kirkenes, baserer seg på sivile satser som anvendes når denne fagkategori personell må gå ikke planlagte ekstravakter. Personellet som utgjør den medisinske bemanningen er Forsvarets egne ansatte, eller personell som er ansatt på vanlige beredskapskontrakter, skriver major i Forsvarets sanitet, Endre Nedberg, i en e-post om tilleggene.

Forsvarets sanitet henviser også i e-posten til Forsvarets oppgave nummer ni:

– Oppgave ni er å «bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver».

Jobber for en permanent helikopterbase i øst

Parallelt med det ekstraordinære oppdraget til Forsvaret, så jobbes det med å få på plass et helikopter for helseberedskap som kan være i Kirkenes permanent.

Finnmark legeforening var i utgangspunktet svært kritisk til å ha et helikopter i beredskap i Øst-Finnmark vinterstid på grunn av ising. Erfaringen med Bell-helikopteret viser derimot at det fungerer veldig bra også i vintermånedene.

– Vi har hatt en tjeneste her på samme nivå som resten av landet. Men selvsagt, vi kan ikke ha det med slike kostnader – da hadde ingen hatt råd til det, sier Røsbø.