Forsvaret vil øve mer på Svalbard

Kystvakten er jevnlig innom Longyearbyen i forbindelse med tokt i havområdene ved Svalbard.

Fra neste år av vil Forsvaret øke tilstedeværelsen på Svalbard.

Det er 335-skvadronen som vil starte med jevnlige treningsflyginger til og fra Longyearbyen med transportflyet Hercules. Det viser et dokument NRK har fått innsyn i.

Ifølge Forsvaret har en stor del av flygerne aldri fløyet der tidligere. Det er også lenge siden sist for de mer erfarne pilotene.

I tillegg er det andre prosedyrer ved det å fly så langt nord, skriver Luftforsvaret i et brev til Sysselmesteren på Svalbard.

Det skal gjennomføres treningstokt 2-4 ganger i året for å opprettholde kontinuiteten.

– Helt legitime treningstokt

Flytreningen på Svalbard starter i en tid der forholdet mellom Norge og Russland er på frysepunktet som følge av krigen i Ukraina.

Professor i statsvitenskap ved Nord universitet i Bodø, Torbjørn Pedersen, er imidlertid usikker på om vi står overfor en endring av norsk svalbardpolitikk.

– Om det er sammenheng mellom treningstoktene på Svalbard og det som skjer rundt oss, så kan det handle om at norske myndigheter er enda mer opptatt av sårbarheten i samfunnet.

Han peker på blant annet energi, infrastruktur og forsyningslinjer.

– Transportfly er en viktig ressurs for beredskapen og del av det norske totalforsvaret. Flyginger til Longyearbyen er helt legitime og nødvendige treningstokt, mener Pedersen.

Les også Svalbard ble redninga fra Putin – nå øker faren for konflikt ved øygruppa

Selvpålagte restriksjoner

Senest i oktober protesterte Russland på norsk militær tilstedeværelse på Svalbard. Den gang var det besøket til fregatten «Thor Heyerdahl» som russerne reagerte på.

I en uttalelse fra det russiske utenriksdepartementet ble Norge nok en gang beskyldt for å bryte Svalbardtraktaten.

Ifølge professor Pedersen må man lese traktaten temmelig kreativt for å tro at Forsvaret er i ferd med å etablere seg på Svalbard.

I stedet handler dette om hvor høyt Norge skal legge lista for sine selvpålagte restriksjoner, sier han.

– Det som skjer lengst nord i Norge er følsomt for Russland. De har store strategiske styrkekonsentrasjoner i nærområdet. Norge har vist forståelse for dette. Vi har vært tilbakeholdne med egen militær aktivitet for å berolige Moskva. Men lista kan ikke ligge så lavt at Norge ikke evner å ivareta egne sikkerhetsinteresser.

Viktig for flysikkerheten

Per Erik Solli er forsvarsanalytiker ved NUPI og tidligere jagerflypilot. Han sier treningstokt på Svalbard gir mening når det gjelder flysikkerhet.

– Det er et krevende sted å fly til i dårlig vær. Det er viktig for mannskapene å være kjent med forholdene om man for eksempel må nødevakuere folk, sier Solli.

Samtidig sier han at det ikke er noe nytt at militære fly er innom øygruppa. I sin tid ble militære fly blant annet brukt til dropp av postsekker.

– Skulle det skje noe der oppe, må vi være i stand til å respondere. Så fremt Norge holder seg innenfor rammene av Svalbardtraktaten, så er det ingen grunn for Russland å protestere på dette, sier Solli.

Torbjørn Pedersen sier det slik:

– Det er noe rituelt og forutsigbart over russiske reaksjoner på det Norge foretar seg i nord. Moskva har en lav terskel for å klage, ikke minst på Svalbard.

Venter reaksjoner fra Russland

I Longyearbyen hilses Luftforsvarets planer velkommen.

Lokalstyreleder Arild Olsen (Ap) viser blant annet til den lange avstanden mellom Svalbard og resten av landet. Økt militær tilstedeværelse vil være en styrke for de som bor på øygruppa, sier Olsen.

– Det viser at vi har nasjonen i ryggen.

Han forventer imidlertid at Russland vil protestere på planene, slik de har tradisjon for å gjøre når det gjelder Svalbard.

– Men det viser at vi står trygt i vår vurdering av traktaten. Ikke minst i en situasjon hvor det er krig i Europa. Så lenge det skjer innenfor rammene av traktaten gjør man klokt i å øve her, sier Olsen.

Endelig beslutning ikke tatt

FOH opplyser til NRK at planene om øvelser på Svalbard på ingen måte er et signal til Russland.

– Dette er knyttet til sivil beredskap og flysikkerhet, sier pressetalsperson Marius Vågenes Villanger.

Han viser til at Forsvaret har som en av sine sentrale oppgaver å bistå sivilsamfunnet ved ulykker og naturkatastrofer.

– Da må vi også være i stand til å operere i hele Norge - også på Svalbard, sier Villanger.

I 2017 ble for eksempel en Hercules benyttet for å fly inn utstyr i forbindelse med letingen etter et havarert russisk helikopter ved Barentsburg.

Det er Forsvarsdepartementet som tar den endelige beslutningen om treningen på Svalbard skal tillates eller ikke. Avgjørelsen tas i samråd med Utenriksdepartementet

Samtidig understreker Forsvarsdepartementet at Norge har rett til å gjennomføre slik aktivitet.

– Norge har full suverenitet på Svalbard og beslutter til enhver tid behov for anløp med militære fartøyer og fly, herunder behovet for å benytte militære kapasiteter til diverse transportformål, blant annet knyttet til sivil beredskap. Denne type aktivitet er ikke i strid med Svalbardtraktaten, opplyser pressevakta.