Forskere med lovende funn for behandling av svært dødelig krefttype

Hvert år rammes i overkant av 200 personer i Norge av glioblastom. Det er den mest aggressive formen for hjernekreft.

Får man påvist denne krefttypen er prognosene svært dårlige. Alternativene for behandling har ikke forbedret seg noe særlig de siste tiårene.

Men nå mener forskere ved PET-senteret på Universitetssykehuset Nord-Norge at de er i nærheten av et stort gjennombrudd.

– Hvis dette fungerer så er det uten tvil banebrytende, sier forsker Mathias Kranz.

Fjerne røtter

Kranz sammenligner kreftsvulsten med et tre, hvor røttene sprer seg ut i jorda. Jorda er som det sunne hjernevevet.

– Ved å felle treet får du ikke tatt røttene, og ut av disse røttene kan det gro ut en ny hjernesvulst, sier han.

Det nye nå er at forskerne mener de har funnet ut hvordan de også kan fjerne røttene. Målet er at pasientene skal bli helt frisk.

– Det vil også kunne øke livskvaliteten, hvis de kan bruke denne behandlingen i stedet for cellegift eller stråling, sier Kranz.

Sammen med sine forskingskolleger har han nå gjort et oppsiktsvekkende funn: PSMA-reseptoren i hjernesvulster formerer seg raskt over tid og bidrar betydelig til tumorvekst.

PSMA-reseptorer finnes i andre typer kreftceller, for eksempel prostatakreft.

Den nye kunnskapen om reseptorene i hjernesvulster kan gi helt nye behandlingsmuligheter for de med den aggressive formen.

Saken ble først omtalt i Pingvinavisa.

Radioaktivt sprengstoff

Når en kreftsvulst inneholder PSMA-reseptorer er det mulig å bruke radioaktive molekyler for å diagnostisere og behandle kreften.

Ved hjelp av et radioaktiv stoff klarer de å få et bilde av kreftcellene. Dette har forskerne allerede lyktes med på forsøksdyr.

Neste steg er å sprenge kreftceller. Da bruker de samme metode, men benytter i stedet en radioaktiv sprengladning.

– Og da vil denne sprengladning ta livet av de resterende kreftcellene, sier leder ved PET-senteret, Rune Sundset.

Forskerne starter snart med å teste metoden på hjernevev fra mennesker. Forhåpentligvis starter de opp med kliniske studier på mennesker om noen år.

I fjor vant de prisen for beste innlegg på den internasjonale konferansen SNMMI. Nå er funnene sendt til et anerkjent medisinsk tidsskrift.

– Vi håper at mange vil finne studien vår interessant, som gjør at vi kan få et tettere og større samarbeid med andre fagmiljøer i verden, sier Sundset.

– Krysser fingrene

Brage Larsen Sollund er distriktsleder i Kreftforeningen i Troms og Finnmark. At det om få år kan finnes bedre behandling mot den aggressive hjernekreften, er fantastiske nyheter, sier han.

– Lykkes man med dette, kan mange liv reddes. Det vil bidra til at unger vil ha foreldrene i livet sitt, at mødre kan se barna sine vokse opp. Det er det dette handler om. Vi heier på dette miljøet, og krysser fingrene.

Han sier at kreftforeningen har bidratt med penger til nettopp forskning på hjernekreft.

– Dette er den beste formen for radioaktivitet, den som går inn og dreper kreftceller.