Hopp til innhold

Forskere slår alarm om Norges tundra i nord: – Dette er absolutt alvorlig

Den arktiske tundraen trues av klimaendringer, mer enn andre landområder på kloden. Forskere roper varsko etter nye funn, som viser store konsekvenser for økosystemet.

Mosetundra på Svalbard.

Den arktiske tundraen gjennomgår store endringer. Her er mosetundra på Svalbard.

Foto: Cornelia Jaspers / Norsk Polarinstitutt

CO₂ i atmosfæren
419,7 ppm
1,5-gradersmålet
+1,08 °C
Les mer  om klima

Den arktiske tundraen strekker seg rundt den nordlige halvkulen. I Norge finner vi den på Svalbard og i Finnmark.

På bestilling fra Miljødirektoratet har en gruppe forskere nå levert en rapport. Den er dyster lesning om et miljø som er under press på grunn av klimaendringene.

– Klimaendringene er i full fart her i Arktis. Det er store endringer i naturmiljøet, sier forsker Åshild Ønvik Pedersen ved Norsk polarinstitutt til NRK.

Bak prosjektet står 20 forskere fra Framsenteret i Tromsø og forskere fra prosjektet COAT. Det siste er et observasjonssystem for arktisk tundra.

Dette er første gang det er gjort en samlet vurdering, basert på blant annet nyutviklet metodikk, av tilstanden til tundraen i Norge.

Reinkadaver

Forsker Åshild Ønvik Pedersen har hatt ansvar for å lage rapporten. Tundraen er de treløse områdene nord og sør for den polare skoggrensen. Tundraen har vanligvis permafrost, og bare de øverste lagene med jord tiner om sommeren.

Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk polarinstitutt

– Et stort varsko

Funnene de har gjort beskriver Ønvik Pedersen som varsel om at noe er alvorlig i økosystemet. Forskere ser store endringer i hele økosystemet på tundraen.

– Dette er absolutt alvorlig. Det er et stort varsko, sier Ønvik Pedersen.

Tirsdag ble rapporten lansert. Her konkluderer forskerne:

  • Arktiske tundraøkosystemer har gjennomgått betydelige endringer i de abiotiske (ikke-levende) forholdene. Man ser økende temperaturer, varmere og lengre vekstsesong og kortere snøsesong. Forskerne viser også til oppvarming og tining av permafrost.
  • Konsekvensene av endringene for de biotiske (levende) delene i økosystemene er foreløpig begrensede. Både høy- og lavarktisk tundra vurderes generelt å være i god stand.
  • Enkelte biotiske (levende) deler av økosystemet er i endring. Dette bør betraktes som et varsel om at større endringer er under utvikling. Eksempel på dette er lemenår som har blitt sjeldnere, og at arktiske rovdyrarter – som fjellrev og snøugle – er direkte utrydningstruet.
Rein og rype

I lavarktis er det arter som dør ut eller som det er veldig begrenset av, slik som for eksempel fuglesamfunn.

Foto: Nicolas Lecomte / Norsk polarinstitutt

Vanskelig for dyrene

Åshild Ønvik Pedersen sier at den viktigste endringen er økt temperatur. Den er over normalen i de fleste måneder. Dette forventes å gi store og uforutsigbare konsekvenser for økosystemene.

– Vi har permafrost som varmes opp og tines som gjør at man får endringer i jorda. Så finnes det jo ikke sjøis lenger, så det er ikke mulig for dyr å bevege seg mellom isolerte områder lenger, sier Pedersen.

De mest dramatiske endringene ser man i lavarktis. Altså på tundraen i Finnmark.

– I lavarktis er det arter som dør ut som for eksempel snøugle og fjellrev. I tillegg er en del fuglesamfunn i nedgang. Slik som både fjellrype og lirype.

Men Ønvik Pedersen sier løpet ikke er helt kjørt for den arktiske tundraen. Økosystemene er samlet sett fortsatt i god tilstand.

– Det er ikke helt krise. Men nå har vi brukt dataene til å se på hvordan økosystemene har endret seg over veldig lang tid. Da ser vi at det er endringer vi må følge med på, sier Ønvik Pedersen.

Varanger, Finnmark

Tundraen i Finnmark, slik som her i Varanger, er mest truet.

Foto: Rolf A. Ims / Norsk polarinstitutt

Anbefaler tiltak

Forskerne anbefaler nå tiltak. De viser til at klimaendringene er et globalt fenomen som ikke kan forvaltes på lokalt nivå.

Fordi tundraøkosystemene uansett vil være i rask endring mener forskerne at det kan være utfordrende å sette konkrete forvaltningsmål.

I stedet anbefaler fagpanelet å vurdere hvilke muligheter forvaltningen har til å påvirke utviklingen i sårbare områder. Ønvik Pedersen sier hun har tillit til forvaltningen. Likevel er hun bekymret.

– Det er veldig utfordrende å forvalte natur under klimaendringene, fordi endringene skjer så fort, sier hun.

LES OGSÅ: