Her merker forskerne sin første vågehval – kan gi mer kunnskap om klimagasser

Andfjorden mellom Andøya og Senja er et populært sted for turister på utkikk etter hval.

Men hvor svømmer hvalen når den ikke er her, og hva har avføringen dens å si for livet i havet?

Det er blant spørsmålene forskerne stiller seg.

Det har tidligere vært forsket en del på hvordan mindre organismer påvirker karbonkretsløpet i havet.

Men forskerne trenger mer kunnskap om hvordan dyrene i havet påvirker dette.

De som fulgte med i naturfagstimene på skolen, vet kanskje hvordan det fungerer på land.

Kyr eller sauer spiser gress med CO₂. Gresset går gjennom magen, og blir til gjødsel slik at nytt gress kan vokse frem igjen.

– Vi vet ikke hvor stor denne effekten er i havet, sier forsker ved Havforskningsinstituttet, Carla Freitas til NRK.

Forskerne håper hvalen kan gi svar.

Stort europeiske samarbeid

Vågehvalen mellom Andøya og Senja var den første som ble merket i det europeiske forskningsprosjekt OceanICU, ifølge Havforskningsinstituttet.

Det var hvalforsker Audun Rikardsen fra UiT som sto for merkingen.

To hvaler er blitt merket med sender og fått navn.

– De ble bare kalt Minke 1 og Minke 2. Kanskje litt kjedelige navn, sier Freitas.

Minke whale er det engelske navnet for vågehval.

Forskerne tar sikte på å merke flere etter hvert, for prosjektet skal foregå over fem år.

Mens forskerne fra Havforskningsinstituttet skal se nærmere på hvalen, skal de andre 30 partene i prosjektet blant annet se nærmere på andre dyr og dyreplankton.

Havet tar opp om lag 25 prosent av CO₂-utslippene i atmosfæren. Det opptaket er det dyreplankton og vegetasjon i havet som står for.

Men det er litt usikkert hva som skjer med klimagassen, etter at den havner i magen til dyrene som spiser den.

Mer nøyaktige klimamodeller

Forskerne tror de kan lage mer nøyaktige klimamodeller hvis de finner ut mer om hvordan hval og andre dyr påvirker karbonkretsløpet i havet.

Gruppen fra Havforskningsinstituttet skal finne ut mer om hvor i havet hvalen spiser, hvor den slipper ut avføringen sin, og hva som skjer med denne.

– Vi skal finne ut hvor mye næringsstoffer hval skiller ut og hvordan plankton tar opp disse stoffene. Det er viktig å finne gode tall på dette, for nå har vi kun antagelser, sier havforsker Carla Freitas til NRK.

De har tidligere funnet ut at vågehvalene rundt Svalbard slipper ut 600 tonn bæsj hver dag om sommeren.

Forskerne tror denne avføringen fungerer som gjødsel for havet, og fungerer som det en ku gjør på land.

Men i hvor stor grad, vet de ikke.