Hopp til innhold

Svekket tillit er en stor trussel mot samfunnssikkerheten, mener forsker

– Å svekke tilliten i samfunnet er en like stor trussel mot rikets sikkerhet som spioner på universiteter, mener UiT-professor i sikkerhetsstudier, Gunhild Hoogensen Gjørv.

Gunhild Hoogensen Gjørv

Professor i sikkerhet ved UiT, Gunhild Hoogensen Gjørv, reagerer på at tidligere etterretningsleder mener utenlandske forskere ikke burde forske på norsk totalforsvar.

Foto: Rebekka Ellingsen / NRK

Forskerduoen ved UiT som jobbet tett på den spionsiktede mannen mener at man ved å åpne for økt overvåkning av visse befolkningsgrupper kan skape mer skepsis i befolkningen.

Akkurat slik fremmede makter ønsker.

– Begynner vi å tvile på hverandre, er vi mer sårbare. Det er nettopp dette som er målet for eksterne aktører, sier professor i sikkerhetsstudier, Gunhild Hoogensen Gjørv.

Både Gjørv og Marcela Douglas, senterleder ved Fredsstudier på UiT, mener økt overvåkning og kontroll vil være å gi land som ønsker å spre desinformasjon, frykt og destabilisering i vestlige land nøyaktig det de er ute etter.

Les også: Mistenkt russisk spion gripen i Tromsø

Kveldsbilde av Tromsø
Kveldsbilde av Tromsø

De mener internasjonalt samarbeid på universitetene er selve bærebjelken i demokratisk utveksling av informasjon – og en viktig motgift mot polarisering i samfunnet.

Gjørv mener man som samfunn må balansere sikkerhetstiltak samtidig som man hegner om akademisk frihet, åpenhet og demokrati.

Senter for fredsstudier ved UiT.

Den spionsiktede mannen ble anholdt av PST forrige uke på vei til jobb på senter for fredsstudier ved UiT – Norges arktiske universitet.

Foto: Rune N. Andreassen

– Er ikke akademias jobb å sikkerhetsklarere ansatte

Tidligere etterretningsleder Ola Kaldager sa forrige uke til NRK Helgemorgen at han mente PST bør kalle inn alle russiske studenter og ansatte ved norske universiteter til samtale.

Utspillet kom etter PST pågrep en person som nå siktes for å være russisk spion under dekke som brasiliansk gjesteforsker ved UiT.

Les også: Mener PST bør kalle inn russere ved norske universiteter

Ola Kaldager
Ola Kaldager

Kaldager var også kritisk til at utlendinger forsker på norsk totalforsvar og hybrid krigføring.

– At utenlandske forskere deltar i slik forskning, synes jeg er underlig. Særlig hvis russere slippes inn i et slikt forskningsmiljø, sa Kaldager.

Forskerduoen ved UiT reagerer på utsagnene.

Gjørv og Douglas sier den spionsiktede mannen hadde alle papirer i orden, og at han ikke ble mistenkt verken i Canada eller i Norge. Han ble inkludert i den overordnede forskningsgruppen, men var ikke aktiv deltaker i, eller hadde direkte tilgang til, de enkelte prosjektene.

Det at ingen fattet mistanke, mener de tyder på en profesjonell aktør – hvis spionasjen bevises.

Gjørv mener derfor ikke at UiT har opptrådt naivt i denne sammenheng, da det primært er etterretningstjenestene, ikke de, som skal avdekke spionasje.

Selv om det sjelden pågripes spionmistenkte, har de fleste universiteter aktiviteter som kan være potensielle mål for spioner. Derfor har PST jevnlig kontakt med norske universiteter, UiT også.

– For å avdekke fremtidige spioner må universiteter, sikkerhetsmyndigheter og regjering samarbeide for å holde på akademisk åpenhet samtidig som vi tilpasser oss nye trusselbilder, sier Gjørv.

Dette er den nye balansen vi må finne ut av, sammen. Vi ble alle lurt av vedkommende. Da må vi alle rydde opp, sammen. Å foreslå å utestenge grupper av prinsipp, er et helt feil spor, fortsetter hun.

Les også: Ofte i kontakt med PST: Sikkerheten er skjerpet ved universitetene

Bjørn Haugstad, direktør for organisasjon og infrastruktur ved NTNU
Bjørn Haugstad, direktør for organisasjon og infrastruktur ved NTNU

Gjørv og Douglas mener at målrettede tiltak mot visse befolkningsgrupper, slik Kaldager argumenterer for, kan bli en like stor trussel mot Norge fordi dette kan svekke den unike tilliten som preger landet.

Ifølge SSB er Norge landet i Europa som har høyest tillit til myndighetene. Norge scorer også svært høyt i verdenssammenheng – både innenfor grupper i befolkningen, og til myndigheter.

Mener den norske tilliten er sjelden i global sammenheng

– Det er ikke tilfeldig at det er i Norge man deler ut Nobels fredspris, eller at Norge ofte deltar i fredsmekling. Det skal vi fortsette å gjøre, for å ha tillit i samfunnet er en gave.

Det sier forsker og senterleder for Senter for fredsstudier (CPS) på UiT, Marcela Douglas. Hun var også nærmeste leder for den spionsiktede mannen.

Marcela Douglas

Marcela Douglas er senterleder for Senter for fredsstudier ved UiT. Hun mener Norge står i en internasjonal særstilling fordi tilliten i samfunnet er så høy, og at dette er med på å gjøre landet tryggere.

Foto: UiT

Douglas mener at tilliten er selve limet og en av de mange viktige grunnpilarene i den norske sikkerheten og beredskapen. Gjørv er leder for forskningsgruppen som den spionsiktede deltok i.

– Det er ikke nok å sikre et land med kun militærmakt. Tillit er også en svært viktig del av sikkerheten, uttaler Gjørv.

Gunhild Hoogensen Gjørv

Professoren i sikkerhetsstudier mener tillit er en av mange viktige brikker i et lands sikkerhet.

Foto: Ingrid Wester Amundsen / NRK

De to mener at den unike åpenheten som preger det norske samfunnet, er en garantist for den øvrige beredskapen.

De frykter at tiltak slik Kaldager foreslår, vil være med på å svekke denne tilliten. Noe som bør unngås i en tid med økt polarisering:

– Se på USA, for eksempel, et land med svært lav tillit og høy polarisering. Tillit er en form for rustning. Lav tillit kan gjøre et samfunn svakt og sårbar, sier Gjørv.

Gjørv og Douglas er kritiske til debatten i etterkant av pågripelsen som omtaler norske systemer som naive.

Dette særlig siden alle forskningsresultater ved senteret, i likhet med mye annen norsk forskning, uansett er åpent tilgjengelig for hvem som helst og at de ikke bruker gradert informasjon.

Les også: Tviler på at han blir dømt for spionasje: – Beviskravet er veldig høyt

Spionsiktede Mikhail Valeryevich Mikushin som valgkampmedarbeider
Spionsiktede Mikhail Valeryevich Mikushin som valgkampmedarbeider

Får støtte av universitetsrektoren

Douglas og Gjørv får støtte av UiTs rektor Dag Rune Olsen, som også er kritisk til Kaldagers utspill. Han sier akademia står nå i et vanskelig dilemma, etter pågripelsen av den mistenkte russiske spionen.

– Vi skal være så åpen som mulig, og så stengt som nødvendig. Er vi ikke åpen lengre, kan vi ikke kalle oss et universitet. Det betyr ikke at vi er naive, sier rektoren til NRK.

Dag Rune Olsen, rektor ved UiT, Norges arktiske universitet

Rektor ved UiT, Dag Rune Olsen, mener at akademia nå står i et vanskelig dilemma hvor man må holde universitetene åpen og fri, samtidig som man må ha større årvåkenhet.

Foto: Hanne Wilhelms

Rektoren sier det er utlendingsmyndighetenes jobb, ikke universitetenes, å sørge for at personer som får oppholdstillatelse, har blitt grundig bakgrunnssjekket.

Dermed må universiteter ta det for gitt at personer med gyldig oppholdstillatelse også er sikkerhetsklarert.

Når utlendinger med oppholdstillatelse søker jobber på universitetene, kan universitetene kun vurdere deres akademiske meritter.

UiT har helt uavhengig av denne saken regelmessig og tett dialog med PST, sier Olsen. De jobber kontinuerlig, i likhet med andre norske universiteter, med risikohåndtering og for å drøfte enkeltsaker.

Han mener samarbeidet med PST vil fortsette å være nært og godt, også etter denne hendelsen.

– PST har sagt til oss at det var ingen måte vi på UiT kunne avdekket dette på, sier Olsen.

Kaldager: – Akademisk samarbeid bør gjenspeile forsvarssamarbeid

Etterretningsveteran Ola Kaldager mener at man må godta at spionasje vil forekomme hos de aller fleste nasjoner.

– Selv de allierte spionerer på hverandre. Etterretning er en slags krig i fredstid, sier han.

Men han holder fast ved at han mener forskning på totalforsvar eller spionasje bør forbeholdes personer som kommer fra land man har et formelt forsvarssamarbeid med.

– Alle som forsker på dette bør komme fra land vi er alliert med, mener Kaldager.

Han mener at særlig at personer fra Iran, Kina og Russland ikke skal kunne studere eller jobbe med hva som helst ved norske universiteter.

Ola Kaldager

Tidligere etterretningstopp Ola Kaldager er skeptisk til at akademikere fra særlig Iran, Kina og Russland skal kunne delta i forskning som omhandler norsk forsvar og etterretning.

Foto: Ola Flyum

– Jeg mener ikke at personene fra disse landene skal utestenges, men at de kanskje burde holde seg til fagområder som ikke omhandler rikets sikkerhet, sier han.

Til tross for dette, mener Kaldager det er svært viktig at universiteter fortsetter med mye internasjonal utveksling:

– Det er svært viktig at det er folk fra alle nasjoner på universitetene. Det bryter ned fordommer og bygger broer, sier han.