– Det er en krevende situasjon på grunn av værforholdene denne sesongen, sier direktør ved Norsk Polarinstitutt, Ole Arve Misund.
31 dager har 21 polarforskere tilbrakt på et karantenehotell på Gardermoen. De lever helt isolert fra omverdenen for å kunne reise til Antarktis hvor den norske forskningsstasjonen Troll ligger. På Dronning Maud Land skal de kartlegge og ta prøver av bergarter på en av jordklodens mest avsidesliggende steder.
Men både det dårlige været og koronasituasjonen har foreløpig satt en stopper for reisen. Fordi polarforskerne må unngå å bli smittet før avreise, er de nødt til å bli værende på karantenehotellet inntil været skifter.
– Det har vært det ene lavtrykket etter det andre, og etter hvert mye snø. Den planlagte flygingen i midten av desember er fortsatt ikke gjennomført, sier Misund.
– Skuffelsen var stor da reisen ble utsatt første gang. Siden har den blitt utsatt flere ganger, sier forsker i geologi ved Norsk Polarinstitutt, Synnøve Elvevold.
De følger værutviklingen fra time til time, og sier de er klare til å reise på kort varsel. Men ingen vet når det vil skje, og forskerne er allerede forsinket med tre uker.
– Det blir en kortere feltsesong som betyr at vi må redusere det planlagte programmet.
Millionkostnad
– Som forskere har vi alltid prosjekter og manuskripter vi kan jobbe med, og vi får gjort en del selv om vi sitter her, men vi skulle helst vært der nede, sier Elvevold.
Nå fører forsinkelsene til at de mest sannsynlig ikke får besøkt alle områdene de har planlagt. De er en del av sommerekspedisjonen som gjør at de må rekke det siste flyet som går fra Troll 1. mars.
– Noe får vi gjort, og vi får med oss prøver igjen, men vi syns det er leit fordi vi har gledet oss til å komme ned.
36 personer befinner seg på Troll akkurat nå. Blant dem er overvintringsteamet fra forrige sesong; seks nordmenn som gjerne skulle vært hjemme til jul.
Forsinkelsene har også økonomiske konsekvenser.
– Den største utgiften var å dra nedover med F/F «Kronprins Haakon». Det har kostet mellom 18 og 20 millioner kroner, sier direktør Ole Arvid Misund.
Instituttet har imidlertid fått dekket halve beløpet så langt.
– Klima- og miljødepartementet har sørget for at vi har økonomiske ressurser for å håndtere denne krevende situasjonen som er i antarktisk. De forstår hvor viktig det er at vi er der for å drive forskning i klimasammenheng.
Strengt smitteregime
Flere land har forskningsstasjoner i Antarktis. Det er vanlig med lokale flyginger og samarbeidsprosjekter dem imellom, men koronasituasjonen har nå satt en stopper for dette.
– Ved den belgiske stasjonen har det vært smitte slik at de måtte kansellere all videre arbeid, men vi har heldigvis ikke hatt direkte kontakt med dem. Vi tester våre fortløpende og følger et strengt smittevernregime, sier direktør ved Norsk Polarinstitutt, Ole Arve Misund.
Han forteller at de har ordnet seg med karantene på Gardermoen, og hatt direkteflyginger derfra hvor de kun har stoppet for å fylle drivstoff.
– Vi fyller drivstoff i Sør-Afrika uten at noen forlater flyet. Det er langt og krevende med en flytur på over 20 timer, men vi gjør dette for å unngå å dra med oss smitte.
Å få smitte inn på stasjonen ville vært svært alvorlig.
– Da hadde det ikke blitt mye forskning, og vi kunne heller ikke ha vært sikre på å drive stasjonen på helårsbasis slik vi etterstreber å få til, selv under pandemien.
Feirer mens de venter
Selv om dagene er lange og de ikke kan bevege seg mye utendørs, blir de 22 polarforskerne godt ivaretatt på hotellet. Vanligvis får de servert mat utenfor døra som de så spiser hver for seg. Men nyttårsaften blir det festmiddag med pinnekjøtt og noe godt i glasset.
– Vi skal feire nyttårsaften sammen, men bordplasseringen blir kohortvis. Det er en ganske kreativ gjeng, så det blir sikkert både taler, lek og underholdning, sier geolog Synnøve Elvevold.
Men aller helst skulle hun vært på Antarktis hvor hun og kollegaene skal kartlegge geologien i nærheten av Troll. De skal observere, ta prøver for så å lage geologiske kart over berggrunnen i området.
– Vi vet allerede en del om geologien i Dronning Maud Land fordi det har vært en del ekspedisjoner der tidligere. Men kartene over området er 30 år gamle, og kunnskapen om de geologiske prosessene som har dannet berggrunnen har endret seg i løpet av disse årene. Jeg tror vi både kan se på hvordan vi kan forbedre kartene, og lære mer om berggrunnen i området.
Håpet er at situasjonen vil bedre seg utover neste uke slik at de forhåpentligvis får av gårde forskerne.