Forskere har liten tro på klimatoppene i Polen

Oppvarminga i Arktis skjer omtrent dobbelt så fort som det globale gjennomsnittet.

Rolf Anker Ims er professor i Arktisk og marin biologi ved Universitetet i Tromsø, og har sammen med kollega Nigel Gilles Yoccoz (UiT) bevist sammenhengen mellom klima og dramatiske endringer i arktisk natur.

Han er likevel selverklært pessimist når det kommer til utfallet av det pågående klimatoppmøtet FN holder i Polen, COP24. Der er målet konkrete regler for å gjennomføre Parisavtalens utslippskutt, og slik sett bremse endringene som han har sett.

– Klimaendringer i det omfanget som vi nå ser vil bety en katastrofe for det arktiske biomangfoldet og økosystemprosessene vi alle er avhengige av. Å sitte stille i båten er det verste man kan gjøre, sier Ims.

Han får også støtte fra forskningsdirektør for akvakultur, miljø og teknologi ved Havforskningsinstituttet, Geir Lasse Taranger.

– Vi forventer at man tar inn over seg de godt dokumenterte og raske endringene som vi ser i havsystemene våre, blant annet i Barentshavet, sier Taranger.

Forskningsleder ved Cicero Senter for klimaforskning, Steffen Kallbekken, følger COP24:

Parasittbærende mus sprer seg på Svalbard

Ims har studert hvordan klimaendringer bidrar til at larver angriper bjørkeskogen og hvordan fjellreven og snøugla får mindre mat. Han har også studert den parasittbærende Østmarkmusa på Svalbard, som er i ferd med å spre seg, noe også klimaendringene bidrar til.

Ims sier likevel at han sjelden sett at politiske systemer klarer å iverksette konkrete tiltak og handling når det kommer til det som ligger et stykke inn i framtiden.

– Det er ennå et tiår eller to til vi vil se de mest brutale effektene av klimaendringene, og det er få eksempler på at politiske systemer klarer å håndtere ting som ligger langt inn i fremtiden, sier Ims.

– Bør slå fast at vi trenger flere klimatiltak

Steffen Kallbekken er forskningsleder ved Cicero, og deltar under konferansen i Polen. Også han har liten tro på at det vil komme konkrete tiltak eller handling av toppmøtet. Det kan man heller ikke forvente, sier han.

– Regelboken som skal vedtas her er veldig viktig for det videre arbeidet. I år er det mer et spørsmål om å berede grunnen for det som kommer, sier han.

Han forteller at politikerne på toppmøtet stadig gjentar at de er satt under press, særlig med bakgrunn i spesialrapporten fra FNs klimapanel som kom i oktober. Den sier at bare ekstreme tiltak kan begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

– Det vi kan håpe på er at det kommer tydelige beslutninger som slår fast hvor dårlig vi ligger an og at vi trenger å gjøre veldig mye mer, sier Kallbekken.

1. februar 2020 er neste frist for å rapportere inn hvorvidt landene har fulgt de nye og innskjerpede målene.

– Det er først da vi kan begynne å se om det fungerer å kutte i utslippene slik man har satt seg mål om. Personlig tror jeg 1,5 graders-målet i praksis er umulig å nå, men Parisavtalen kan bidra til at utslippene blir lavere enn det de ellers ville vært.