Hopp til innhold

Norge har forhandlet med EU i årevis, men er ikke i mål med sikring mot hacking

Stortinget sa i 2009 ja til å delta i et EU-prosjekt som skulle gi sikre satellittdata for politi, forsvar og andre samfunnskritiske deler av Norge. 14 år senere er det ennå ikke inngått en avtale.

Avtalen mellom Norge og EU skulle føre til at viktige institusjoner fikk tilgang til krypterte satellittdata.

Rådgiver i Næringsdepartementet Emil Bremnes opplyser at forhandlingene fortsatt er krevende.

– Tema det forhandles ligger utenfor det Europakommisjonen kan bestemme. EU må derfor forankre alle endringer i avtaleteksten hos samtlige 27 medlemsland. Dette har vært tidkrevende, sier Bremnes.

Emil Bremnes

Kommunikasjonsrådgiver Emil Bremnes i Næringsdepartementet sier forhandlingene med EU har vært krevende.

Foto: Regjeringen

Norge har likevel gitt EU rundt 2 milliarder kroner for å være med å utvikle det nye europeiske satellittsystemet Galileo og et beslektet satellittsystem.

Norge har også tillatt Galileo å bruke norske bakkestasjoner på Jan Mayen, på Svalbard og i Antarktis.

Stasjonene brukes også for den krypterte og sikrede delen av Galileo; Public Regulated Service, PRS.

– Vi vurderer det ikke hensiktsmessig å skulle skape usikkerhet rundt EUs tilgang til norske bakkestasjoner på dette tidspunktet, sier Bremnes.

Svalsat ved Longyearbyen på Svalbard

Norge og EU har inngått en avtale som forplikter Norge å gjøre det som er mulig for å unngå at norske bakkestasjoner for Galileo blir hacket. Her KSATs stasjon Svalsat ved Longyearbyen på Svalbard.

Foto: KSAT

På den måten bidrar Norge til at EU kan få sikre satellittdata med norske bakkestasjoner, mens Norge er holdt utenfor å få slike data.

Når det gjelder sikring av bakkestasjonene, har Norge en avtale med EU.

Den forplikter Norge til å forhindre radioforstyrrelser, hacking og avlytting av Galileo.

Les også Forsvarsministeren mener angrep mot satellitter er sannsynlig

Andøya Space Port

Viktig for norsk samfunnskritisk infrastruktur

Helt tilbake i juni 2009 sa Stortinget ja til å samarbeide med EU om Galileo.

EU skulle gjøre Europa uavhengig av GPS, et satellittsystem som er eid og kontrollert av det amerikanske Forsvaret.

De første Galileo-satellittene ble skutt opp i 2016. Samme år var også hele infrastrukturen for delen av systemet med høy sikkerhet, PRS, på plass.

Galileo

NORGE UTENFOR: På grunn av at Norge ikke er medlem er EU, har Norge måttet forhandle med EU om sikker tilgang til data for nøyaktig posisjon og tidsbestemmelse.

Grafikk: EUSPA

Avdelingsdirektør ved Norsk romsenter Steinar Thomsen sier at bruken i Norge kommer til å være alt fra militære operasjoner, kraftbransje og telekommunikasjon.

– PRS vil gjøre posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse i hele spekteret av kriser i Norge mere robust, sier Thomsen.

Steinar Thomsen, Norsk romsenter

Avdelingsdirektør Steinar Thomsen i Norsk romsenter ser fram til at Norge kan få ta del i EUs sikrede system for steds- og tidsbestemmelse.

Foto: Norsk romsenter

I Stortingets behandling av Galileo ble det da også framhevet at PRS ville være viktig for norsk samfunnskritisk infrastruktur.

PRS var en av de viktigste årsakene til at Stortinget gikk inn for et samarbeid med EU om Galileo.

Lang og kostbar prosess

14 år etter at Stortinget sa ja til Galileo, har Norge likevel ennå ikke inngått en avtale med EU om tilgang til PRS.

Dette til tross for forhandlinger mellom Norge og EU siden 2017, og at Norge i mange år har betalt EU rundt 200 millioner kroner årlig til Galileo og et annet europeisk satellittsystem kalt Egnos.

Både Sverige, Finland og Danmark har et samarbeid om den sikrede delen av Galileo gjennom sitt EU-medlemskap.

Finland har poengtert betydningen av at systemet opererer uavhengig av satellittsystem utenfor Europa.

– Bedre datasikkerhet

Den finske regjeringen mener PRS også betyr betydelig bedre datasikkerhet for Finland.

PRS har vært under uttesting siden 2016. Systemet er forventet å være i ordinær drift i år.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet, NSM, ønsker ikke å kommentere denne saken. Det har ikke vært mulig å få kommentarer fra Forsvaret og Politidirektoratet.