Avtalen mellom Norge og EU skulle føre til at viktige institusjoner fikk tilgang til krypterte satellittdata.
Rådgiver i Næringsdepartementet Emil Bremnes opplyser at forhandlingene fortsatt er krevende.
– Tema det forhandles ligger utenfor det Europakommisjonen kan bestemme. EU må derfor forankre alle endringer i avtaleteksten hos samtlige 27 medlemsland. Dette har vært tidkrevende, sier Bremnes.
Norge har likevel gitt EU rundt 2 milliarder kroner for å være med å utvikle det nye europeiske satellittsystemet Galileo og et beslektet satellittsystem.
Norge har også tillatt Galileo å bruke norske bakkestasjoner på Jan Mayen, på Svalbard og i Antarktis.
Stasjonene brukes også for den krypterte og sikrede delen av Galileo; Public Regulated Service, PRS.
– Vi vurderer det ikke hensiktsmessig å skulle skape usikkerhet rundt EUs tilgang til norske bakkestasjoner på dette tidspunktet, sier Bremnes.
På den måten bidrar Norge til at EU kan få sikre satellittdata med norske bakkestasjoner, mens Norge er holdt utenfor å få slike data.
Når det gjelder sikring av bakkestasjonene, har Norge en avtale med EU.
Den forplikter Norge til å forhindre radioforstyrrelser, hacking og avlytting av Galileo.
Viktig for norsk samfunnskritisk infrastruktur
Helt tilbake i juni 2009 sa Stortinget ja til å samarbeide med EU om Galileo.
EU skulle gjøre Europa uavhengig av GPS, et satellittsystem som er eid og kontrollert av det amerikanske Forsvaret.
De første Galileo-satellittene ble skutt opp i 2016. Samme år var også hele infrastrukturen for delen av systemet med høy sikkerhet, PRS, på plass.
Avdelingsdirektør ved Norsk romsenter Steinar Thomsen sier at bruken i Norge kommer til å være alt fra militære operasjoner, kraftbransje og telekommunikasjon.
– PRS vil gjøre posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse i hele spekteret av kriser i Norge mere robust, sier Thomsen.
I Stortingets behandling av Galileo ble det da også framhevet at PRS ville være viktig for norsk samfunnskritisk infrastruktur.
PRS var en av de viktigste årsakene til at Stortinget gikk inn for et samarbeid med EU om Galileo.
Lang og kostbar prosess
14 år etter at Stortinget sa ja til Galileo, har Norge likevel ennå ikke inngått en avtale med EU om tilgang til PRS.
Dette til tross for forhandlinger mellom Norge og EU siden 2017, og at Norge i mange år har betalt EU rundt 200 millioner kroner årlig til Galileo og et annet europeisk satellittsystem kalt Egnos.
Både Sverige, Finland og Danmark har et samarbeid om den sikrede delen av Galileo gjennom sitt EU-medlemskap.
Finland har poengtert betydningen av at systemet opererer uavhengig av satellittsystem utenfor Europa.
– Bedre datasikkerhet
Den finske regjeringen mener PRS også betyr betydelig bedre datasikkerhet for Finland.
PRS har vært under uttesting siden 2016. Systemet er forventet å være i ordinær drift i år.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet, NSM, ønsker ikke å kommentere denne saken. Det har ikke vært mulig å få kommentarer fra Forsvaret og Politidirektoratet.