Ønsker enklere tilgang til pasientenes journaler. Nå kan loven bli endret

Ambulansearbeidere over hele landet savner å få vite hvordan det går med pasientene de har behandlet. Nå ønsker regjeringen å endre loven.

Christine Rebekka Eriksen og Trine Lynghaug i sesong 2 av 113.

Når ambulansearbeidere har levert fra seg en person på sykehuset, får de ikke vite hvordan det går videre med pasienten. Det tar fra dem viktige muligheter til å lære av eget arbeid. Her ved Christina Rebekka Eriksen og Trine Lynghaug fra NRK-serien «113».

Foto: Marius Fiskum / NRK

Alarmen går. En kvinne har blødd store mengder fra underlivet. Christina Rebekka Eriksen og Trine Lynghaug kaster seg i ambulansen.

De undersøker pasienten i bilen, før de velger å kjøre henne til sykehuset.

Etterpå tar de farvel med pasienten. De sier at de skulle visst hvordan det går med henne. For å lære og styrke seg som ambulansearbeidere. Er det noe de burde tenkt på eller gjort annerledes? Men svarene får de ikke.

En utfordring hele Helse-Norge har erfart. Nå er en lovendring på trappene. Den kan gjøre helsepersonell bedre rustet til å utvikle seg og å gi bedre behandling.

Trine Lynghaug

Ambulansearbeider Trine Lynghaug som er med i NRK-serien «113» er en av de som vil lære av hvordan det går med pasientene.

Foto: Marius Fiskum

Må spørre leder

Allerede i 2018 sendte Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø en forespørsel til Helse- og omsorgsdepartementet. Spørsmålet er om de kan revurdere Helsepersonelloven paragraf 29c.

Helsearbeidere kan få innsyn i journalen til pasienter de har jobbet med. Men de må få tillatelse av leder. I en hektisk hverdag er det for tidkrevende. Dermed hindres helsepersonell i å ta lærdom fra den behandlingen de har gitt pasientene.

– Jeg er svært takknemlig for at statsråd Høie har foreslått endringer. Dette vil gi bedre behandling til pasientene i framtiden. Det sier Haakon Lindekleiv, medisinsk fagsjef på UNN.

Haakon Lindekleiv, medisinsk fagsjef ved Universitetssykehuset Nord-Norge

Haakon Lindekleiv, medisinsk fagsjef ved Universitetssykehuset Nord-Norge, håper loven endres.

Foto: Per-Christian Johansen, Universitetssykehuset Nord-Norge

Bekymret for journalsnoking

Endringsforslaget får ikke overraskende bred støtte i helsesektoren. Flere sykehus kommenterte i høringsrunden at loven i dag er et alvorlig hinder for læring og kvalitetssikring.

Men i høringsrunden var noen også bekymret for personvernet, og for snoking i journaler.

Mental Helse er urolig for at endringen vil svekke tilliten deres brukere har til folk i helsetjenesten. De mistenker at folk holder tilbake informasjon i frykt for hvem som kan lese journalen. De er også bekymret for at helsepersonell ikke noterer ubehagelige og skambelagte opplysninger, fordi tilgangen til informasjonen blir for vid.

Datatilsynet støtter intensjonen med endringen. Likevel frykter de at konsekvensene ikke er godt nok utredet. Helsedepartementet mener det uansett må veies mot de samfunnsnyttige årsakene til å endre.

Flere påpeker at det er viktig at pasienter vet at de kan reservere seg fra innsyn, og at dette kommer tydelig fram i journalene.

UNN Tromsø

Helsepersonell-loven åpner i dag liten grad opp for at personell, som har vært involvert i pasientbehandlingen, kan følge med i behandlingsforløpet og få vite endelig diagnose på pasienten.

Foto: UNN

Styrking av pasientsikkerheten

Haakon Lindekleiv på UNN erkjenner at enklere tilgang til journalopplysninger alltid vil medføre en utfordring knyttet til taushetsplikt og personvernet. Men dette vil ivaretas godt gjennom tilgangsstyring og logging, mener han.

– Det er svært lett å se hvem som har vært inne i en journal i ettertid. Ubegrunnede innsyn er det nulltoleranse for, sier fagsjefen.

Nå venter han spent på behandlingen på Stortinget.

– Dersom de vedtar dette vil det være en betydelig styrking av pasientsikkerheten i Norge, sier han.