Hopp til innhold

Foreldre som Stig Ronny og Åse blir det færre av

Adopsjonstallene fortsetter å falle i Norge. Omstendelige prosesser og andre muligheter for å bli foreldre kan være noen av grunnene.

Sebastian og familie

Stig Ronny Olaussen og Åse Andreassen fra Finnmark ble i 2015 foreldre til Sebastian. Tallet på adopsjoner har sunket betraktelig de siste årene.

Foto: Julie Groseth / nrk

I 1980 ble 923 barn adoptert til Norske familier. 275 av barna var fra utlandet, de resterende barna ble adoptert innad i Norge. I 2015 var det totale adopsjonstallet nede på 354, en utvikling vi har sett i flere år.

– Det er blitt mer vanlig med fertilitetsbehandling og andre alternative måter å bli foreldre på fremfor adopsjon, sier Anita Frydenlund Austdal, daglig leder i InorAdopt.

Adopsjoner de siste tiårene

År

Totalt antall adopterte

Utelandsadopsjoner

Stebarn

Fosterbarn

Andre

1970

752

109

226

417

1975

911

287

458

166

1980

923

275

461

187

1985

774

426

257

91

1990

855

563

197

95

1995

898

605

192

101

2000

792

657

105

30

2005

890

704

138

48

2010

388

343

13

29

3

2015

354

132

160

54

8

Ekspander/minimer faktaboks

Fra og med 2006 er datagrunnlaget hentet fra adopsjonsregisteret. Før 2006 bygger statistikken på adopsjonsmeldinger utlånt fra Folkeregisteret. Fra og med 2006 er fosterbarnadopsjoner registrert som egen gruppe.

Ikke like stort behov

I tillegg forteller Austdal at enkelte land Norge har samarbeidet med, hvor det tidligere ble adoptert mange barn fra, ikke lenger har behov for utenlandsadopsjon.

– Mange samarbeidsland har også behov for adoptivsøkere som kan adoptere eldre barn, barn med helseutfordringer eller søskengrupper. Det er ikke så mange norske familier som er åpne for dette eller får godkjenning fra norske myndigheter til det, forteller hun videre.

Stig Ronny Olaussen og Åse Andreassen fra Finnmark ble i 2015 adoptivforeldre til en gutt fra Colombia. De sier at den lange behandlingstiden nesten tok knekken på drømmen om å bli foreldre.

– Jeg tror ventetiden er en av grunnene til at antallet adopsjoner har gått ned. I tillegg er det veldig dyrt, sier Åse Andreassen.

– Inntrykket av at det tar lang tid gir etter vår mening et feil bilde av situasjonen, og er til hinder for at barn kan få gode hjem i Norge. Det er mange barn som trenger nye foreldre, og mulighetene for en smidig prosess er absolutt tilstede, sier Austdal i InorAdopt.

Levestandarden har også endret seg betraktelig i flere av landene norske par tidligere har adoptert mange barn fra.

– For eksempel ser vi dette i Brasil, som fører til at flere i befolkningen har ressurser til å adoptere. I noen land har man jobbet systematisk og godt for å få vekk stigma og fordommer rundt adopterte, noe som også bidrar til at nasjonal adopsjoner har økt. Prinsippet om at myndighetene skal prøve å skaffe en nasjonal familie til barnet fremfor en utenlands familie står sterkt, sier Anita Frydenlund Austdal.

Ny adopsjonslov

Til høsten skal et forslag til ny adopsjonslov behandles i Stortinget. Som ifølge Helge Solberg, teamleder for adopsjon i organisasjonen Verdens Barn, først og fremst vil ivareta familiene som adopterer i større grad.

Og daglig leder i InorAdopt, Anita Frydenlund Austdal, sier at det fortsatt er interesse for å adoptere blant norske par, selv om interessen ikke er like stor som den en gang var.

– Det har tradisjonelt vært et stort prosentvis antall nordmenn som har vært åpne for å adoptere. Slik er det ennå, men mange nordmenn tenker nok at adopsjon er komplisert og omstendelig, og prøver kanskje derfor andre muligheter for å bli foreldre, sier hun.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark