I 1980 ble 923 barn adoptert til Norske familier. 275 av barna var fra utlandet, de resterende barna ble adoptert innad i Norge. I 2015 var det totale adopsjonstallet nede på 354, en utvikling vi har sett i flere år.
– Det er blitt mer vanlig med fertilitetsbehandling og andre alternative måter å bli foreldre på fremfor adopsjon, sier Anita Frydenlund Austdal, daglig leder i InorAdopt.
Ikke like stort behov
I tillegg forteller Austdal at enkelte land Norge har samarbeidet med, hvor det tidligere ble adoptert mange barn fra, ikke lenger har behov for utenlandsadopsjon.
– Mange samarbeidsland har også behov for adoptivsøkere som kan adoptere eldre barn, barn med helseutfordringer eller søskengrupper. Det er ikke så mange norske familier som er åpne for dette eller får godkjenning fra norske myndigheter til det, forteller hun videre.
Stig Ronny Olaussen og Åse Andreassen fra Finnmark ble i 2015 adoptivforeldre til en gutt fra Colombia. De sier at den lange behandlingstiden nesten tok knekken på drømmen om å bli foreldre.
– Jeg tror ventetiden er en av grunnene til at antallet adopsjoner har gått ned. I tillegg er det veldig dyrt, sier Åse Andreassen.
– Inntrykket av at det tar lang tid gir etter vår mening et feil bilde av situasjonen, og er til hinder for at barn kan få gode hjem i Norge. Det er mange barn som trenger nye foreldre, og mulighetene for en smidig prosess er absolutt tilstede, sier Austdal i InorAdopt.
Levestandarden har også endret seg betraktelig i flere av landene norske par tidligere har adoptert mange barn fra.
– For eksempel ser vi dette i Brasil, som fører til at flere i befolkningen har ressurser til å adoptere. I noen land har man jobbet systematisk og godt for å få vekk stigma og fordommer rundt adopterte, noe som også bidrar til at nasjonal adopsjoner har økt. Prinsippet om at myndighetene skal prøve å skaffe en nasjonal familie til barnet fremfor en utenlands familie står sterkt, sier Anita Frydenlund Austdal.
Ny adopsjonslov
Til høsten skal et forslag til ny adopsjonslov behandles i Stortinget. Som ifølge Helge Solberg, teamleder for adopsjon i organisasjonen Verdens Barn, først og fremst vil ivareta familiene som adopterer i større grad.
Og daglig leder i InorAdopt, Anita Frydenlund Austdal, sier at det fortsatt er interesse for å adoptere blant norske par, selv om interessen ikke er like stor som den en gang var.
– Det har tradisjonelt vært et stort prosentvis antall nordmenn som har vært åpne for å adoptere. Slik er det ennå, men mange nordmenn tenker nok at adopsjon er komplisert og omstendelig, og prøver kanskje derfor andre muligheter for å bli foreldre, sier hun.