Tar i bruk «Nabokjerringa» i kampen mot vold i hjemmet

Blant julereklame og aviser har tusenvis av nordmenn også fått et A4-ark med et svært direkte og brutalt budskap i postkassa nå før jul.

Et nabovarsel hvor det står at hvis du som nabo hører slag, skrik eller uvanlig stillhet fra den andre siden av veggen, så har du en plikt til å melde ifra.

– Først trodde jeg det var leieboerne våre som sendte en klage til oss, men da jeg leste videre så sank hjertet ned i magen på meg. Det er fælt å vite at det finnes mange som ikke har det bra, sier Beate Flage.

Trebarnsmora fra Alta er en av dem som har fått nabovarselet, som er en del av kampanjen «Taushet tar liv».

Det er Krisesentersekretariatet og Likestillings- og diskrimineringsombudet, som står bak kampanjen, som i år har fokus på det å tørre å være den brysomme naboen.

Eller nabokjerringa. Som ser, hører, og bryr seg.

Bekymret under koronatida

Daglig leder for Krisesentersekretariatet, Idun Moe Hammersmark, medgir at balansegangen mellom å ta hensyn til folks privatliv og det å vekke folk, er hårfin.

– Jeg kan skjønne at det setter seg litt i magen når man får et sånt brev. Men vi er opptatt av å opplyse alle om at vi skal bry oss om hverandre, og at vi har en plikt til å hjelpe, sier hun.

Hun sier de er ekstra bekymret i koronatida. Da skolene stengte, mange fikk hjemmekontor og fritidsaktivitetene forsvant, ble det en ufrivillig isolasjon, som gikk verre ut over dem som levde i voldelige familier.

– Det vi så under koronaen var at de små ventilasjonslukene forsvant og de eneste vi omgikkes var familien. Derfor har vi nå vektlagt hvor ekstremt viktig det er at vi ser hverandre og oppdager hverandre, sier Hammersmark.

– Så i denne kampanjen oppfordrer vi til å være den brysomme naboen. Rett og slett fordi det kan redde liv og hindre partnerdrap.

En viktig vekker

For Beate Flage ble ikke brevet bare en vekker om den grove volden som finnes innenfor husets fire vegger i enkelte hjem.

– Jeg begynte også å tenke over hvordan jeg selv er. Kjefter jeg mye på barna? Hva oppfattes som vold for dem? For eksempel hvis mamma og pappa krangler mye.

– Så det ble til at jeg begynte å analysere: Hvordan har vi det? Og hvordan har andre det, sier familiemora.

Selv er hun trygg på at hun ville turt å si fra dersom hun mistenkte at noen ikke hadde det bra.

– Jeg hadde turt det, men jeg er voksen, har barn og er trygg på meg selv. Men hadde jeg mistenkt at en nabo eller et barn på skolen ikke hadde det bra, så ville jeg tatt det opp.

Flage mener det er viktig å være en varm og inkluderende nabo som det skal være lett å ty til.

– Hjem til oss kan alle komme, uansett om klokka er fire på natta. Jeg tar imot hvem det skal være for å kunne hjelpe, sier Flage.

174 drept

Siden år 2000 er 156 kvinner og 18 menn registrert drept i saker hvor partneren er siktet eller dømt for handlingen.

– Partnerdrap utgjør en fjerdedel av alle drap i Norge og i syv av ti partnerdrap er det registrert partnervold før drapet, opplyser Hammersmark.

Hun sier at på nettstedet og facebook-siden «Taushet tar liv» finner folk svar på hvordan de skal gå frem for å være til hjelp.

Beate Flage, som selv bor i et lite nabolag, tror mørketallene er store når det gjelder familievold.

– Det er mye vi ikke vet, og særlig nå under koronatida, blir ting skjult. Det er skremmende å vite at noen du kjenner trolig utsettes for vold, sier hun.

Tabubelagt

Flage mener det er viktig å skape bevissthet rundt temaet, som fortsatt er tabu og forbundet med skam.

– Mange tenker kanskje at de ikke skal blande seg og de er redde for å støte noen. Men denne kampanjen gjør det lettere å si fra og å springe over til naboen om du trenger hjelp, sier hun.

– Hva tenker du om at budskapet var så direkte og kom i postkassa?

– Noen vil kanskje tenke at så ille kan det vel ikke være, og det er lett å lukke øynene hvis du selv har det bra. Men jeg er glad brevet kom. Det var en viktig påminner, sier hun.

• Bekymret over ekstra mye alkohol rundt barn denne julen