Hopp til innhold

Lukrative lokkemidler har ikke vært nok i nord: – Alvorlig utvikling

Mindre skatt, reduserte studielån og billigere strøm til tross; fordelene med å bo i tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark har ikke vært gode nok. Minister erkjenner at befolkningsutviklingen er alvorlig, og fylkesordfører foreslår en ekstra ferieuke.

Berlevåg i Finnmark en vinterdag.

Berlevåg er en av mange distriktskommuner i Nord-Troms og Finnmark som har mistet mange innbyggere de senere årene. De siste syv årene har innbyggertallet i Berlevåg gått fra 1000 til vel 900.

Foto: Eskil Wie Furunes / NRK

Den har eksistert i over 30 år, den såkalte tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark.

Nedskriving av studielån, lavere skatt og fritak for arbeidsgiveravgift er bare noen av virkemidlene som staten har benyttet for at folk og bedrifter skal bosette og etablere seg i den nordligste delen av landet.

Men ifølge en ny rapport fra analyseselskapet Vista Analyse har virkemidlene hatt begrenset betydning, noe som gjenspeiles i befolkningsutviklingen.

– Virkemidlene har hatt betydning de første 5-6 årene etter at de ble innført. Men så avtar effekten, sier professor i samfunnsøkonomi og daglig leder i Vista Analyse, Håkon Vennemo til NRK.

Analysen er gjort på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet.

Særegne virkemidler

Tiltakssonen for Finnmark og de sju kommunene i Nord-Troms ble etablert i 1990. Bakgrunnen var krisen i fiskeriene og fiskeindustrien, som igjen førte til høy arbeidsledighet, og dårlige levekår for befolkningen.

For at Nord-Troms og Finnmark skulle bli attraktiv å bo og jobbe i, ble det derfor innført en rekke særegne virkemidler for regionen, deriblant disse:

  • Fritak for arbeidsgiveravgift.
  • Nedskriving av studielån, avgrenset oppad til kr. 25.000 per år.
  • Ettergivelse av studielån for kvalifiserte grunnskolelærere.
  • Fritak for el-avgift på forbruk.
  • Reduksjon i personbeskatningen.

Nå slår altså Vista Analyse fast at virkemidlene har hatt liten varig effekt på bosettingen i tiltakssonen. Ifølge Håkon Vennemo skyldes det hovedsaklig to ting:

– Mange av disse virkemidlene har ikke blitt indeksregulert over tid. I reelle penger har virkemidlene fått mindre betydning for folk. Over tid har også virkemidlene mistet nyhetens interesse. De bare «er der», og er ikke i så stor grad motiverende, sier Vennemo.

Les også: Her betaler staten deg for å bo: – Et viktig lokkemiddel

Erica Alba Hansen og Irene Støen Krogsti
Erica Alba Hansen og Irene Støen Krogsti

De største stedene er unntakene

Da tiltakssonen ble innført i 1990 bodde det totalt rundt 94 000 mennesker i regionen. Vel 30 år senere har det blitt rundt 1200 færre mennesker i området.

Det er imidlertid verdt å merke seg at Alta kommune har hatt langvarig vekst i folketallet, også i tiden før tiltakssonen ble innført. De siste åra har også Hammerfest hatt vekst, som følge av utbyggingen på Melkøya.

For de andre kommunene i Nord-Troms og Finnmark er statistikken nedslående lesning.

En kommune som for eksempel Berlevåg i Finnmark har mistet 400 innbyggere siden tiltakssonen ble innført i 1990. Et annet eksempel er Skjervøy. I 1990 bodde det over 3000 personer i Nord-Troms-kommunen. Siden den gang har folketallet sunket med vel 250, viser statistikken fra SSB.

Vil øke barnetrygden

Så hva kan man gjøre for at virkemidlene i tiltakssonen skal få bedre effekt?

For det første må virkemidlene presenteres på en ny måte, for eksempel gjennom egne informasjonskampanjer, anbefaler Vista Analyse.

Rapporten foreslår også å redusere eller avvikle ordningen med fritak for el-avgift, fordi den har liten effekt. De sparte pengene kan brukes til å styrke de andre virkemidlene i ordningen.

Samtidig anbefaler rapporten flere nye tiltak, som blant annet å øke barnetrygden. I tillegg blir det foreslått å senke skatten på sekundærboliger.

– Hva skjer om man ikke gjør noe?

– Da vil befolkningsutviklingen i deler av tiltakssonen bli svak sammenliknet med resten av landet, slår Vennemo fast.

– Viktig at det bor folk

Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) erkjenner at befolkningsutviklingen i Nord-Troms og Finnmark er alvorlig. Nå lover han å sette seg ned med kommunene og næringslivet i tiltakssonen for å se på mulige endringer av virkemidlene.

– Tilbakemeldingene jeg får fra Nord-Troms og Finnmark er at man setter pris på tiltakene, men at det er ønske om at de blir forsterket og mer målrettet, sier Gjelsvik.

Blant annet skal barnefamilier i Nord-Troms og Finnmark få nyte godt av gratis barnehage.

– Tenk på de store og rike ressursene man finner i denne delen av Norge. Det viser hvor viktig det er at det bor folk i Nord-Troms og Finnmark, sier Gjelsvik.

Foreslår ekstra ferieuke

Tarjei Jensen Bech (Ap) er fylkesordfører i Troms og Finnmark. Han er ikke overrasket over funnene i den nye rapporten, og peker blant annet på at tiltakene ikke har blitt indeksregulert i takt med prisstigningen.

Det vitner om at man må styrke de eksisterende virkemidlene, og eventuelt kommer med nye, mener han.

– Ei ekstra ferieuke kan være et slikt nytt tiltak, sier Bech til NRK.

Han peker også på den sikkerhetspolitiske betydningen av å styrke tiltakssonen, ikke minst med tanke på naboen i øst.

– Det viktigste sikkerhetspolitiske vi kan gjøre er å sørge for at det bor og lever folk i Finnmark. En styrking av bosettingen er den viktigste garantien for vår trygghet og sikkerhet, sier fylkesordfører Tarjei Jensen Bech.

Siste fra Troms og Finnmark