I havområdene som omkranser Nordpolen har vi sett en sterk reduksjon i isdekket de siste årene. FNs klimapanel (IPPC) mener nå at det er sannsynlig at vi kan oppleve et tilnærmet isfritt Polhav i september i løpet av mindre enn 40 år.
Smuttkrater
Ut av de tidligere islagte områdene vil det tre fram et åpent og fiskerimessig uregulert område på 2,8 millioner kvadratkilometer. Amerikanere karakteriserer området utenfor de økonomiske sonene til de fem kyststatene for smultringhullet (doughnut hole). Inspirert av Smutthullet og Smutthavet er det fra norsk side lansert som et «Smuttkrater» som er sju ganger større enn Fastlands-Norge og Svalbard til sammen.
Norge, Danmark, Russland, Canada og USA vil være føre var og har satt ned en arbeidsgruppe med forskere som ser på mulige konsekvenser for fisk og fiskerier.
– Vi tror ikke på dramatiske endringer i Polhavet på kort eller mellomlang sikt. Vi tror heller ikke at det vil skje store endringer i de kommersielle fiskeriene, sier regiondirektør Alf Håkon Hoel som har ledet arbeidsgruppens møter i Tromsø denne uken.
Vitenskapelig grunnlag
Møtene i Tromsø er den andre i rekken av forskningssamlinger der myndighetene vil ha den best tilgjengelige kunnskapen om hva som skjer med fisken når klimaet endrer seg.
– Vi holder oss til den vitenskapelige kunnskapen om hva som skjer med fisken, så blir det opp til myndighetene å komme fram til eventuelle nye forvaltningsregimer, sier Hoel.
Mye av Polhavet ligger i områder som er under nasjonal jurisdiksjon, og det er i områdene som ligger nærmest land forskerne tror på endringer. Men heller ikke i det som kan bli et «smuttkrater» vil det være fritt fram for hvem som helst å starte fiske.
– Det er ikke hvite flekker på kartet når det gjelder forvaltning. Skulle man regulere et fiske er havretten slik at man vil måtte opprette en såkalt regional fiskeriforvaltningsorganisasjon, sier Alf Håkon Hoel.
Torsken kommer ikke
Forskerne tror ikke at den kommersielt viktige torskebestanden vil bre seg inn i de til nå uregulerte områdene. Det skyldes først og fremst topografien under vann.
Polhavet er dypt.
– Det er flere faktorer som styrer dette. Selv om isen forsvinner åpnes det ingen motorvei til Nordpolen for fisk. Bunnfiskartene som torsk og hyse vil ikke gå lenger nord enn til Eggakanten. Norskehavet har gode temperaturforhold og et enormt matforråd for bunnfisk som torsk og hyse. Når disse artene ikke går inn i det fantastisk fine Norskehavet, er det ingen grunn til å tro at de vil gå inn i det dype Polhavet, sier forskningsdirektør Harald Loeng til NTB.
Lodde og sild
Da er det mer sannsynlig at pelagisk fisk som lodde, sild og makrell, eller bunnfisk som uer og blåkveite, kan finne veien opp i de uregulerte områdene. Dette er bestander som er så store nå at de kan komme til å bre seg ut over nye områder. Men ifølge Loeng er usikkerheten svært stor. Forskerne vet lite om hva som skjer med dyreplankton som fisken beiter på.
– Når det kommer mer lys og havet blir varmere, skulle dette ideelt sett føre til større produksjon av dyreplankton. Men vi antar også at vi vil få en økende stabilitet i vannmassene, og dermed får vi ikke transportert næringssalter fra dypet og opp til det øvre laget hvor produksjonen foregår, sier Loeng. (©NTB)
