Her betaler staten deg for å bo: – Et viktig lokkemiddel

I denne kommuen selger de fisk for milliarder, har stabil befolkning og nesten ingen arbeidsledighet. Likevel betaler staten deg om du vil bo der.

Erica Alba Hansen og Irene Støen Krogsti

GLAD I SKJERVØY: Erica Alba Hansen (t.h.) og Irene Støen Krogsti mener tiltakssonen er viktig for Skjervøy og de andre kommunene i Nord-Troms. Tiltakssonen, som ble opprettet i en tid med krise i næringene, gir folk som bor der en rekke økonomiske fordeler.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

– Æ elske Skjervøy!

Inne lukter det av kaffe, på andre siden av vinduet lukter det av sjøen, der fisken bor. Erica Alba Hansen, skjervøyværingen som elsker Skjervøy, er på kafé med Irene Støen Krogsti.

– Dette er hjemmet mitt. Det er her jeg har nettverk. Det er her jeg kjenner alle kriker og kroker. Folkene her er superhyggelige. Og hvis det er noen som er ikke hyggelig, så kan man si det til dem, sier Erica.

De er begge 31 år og vernepleiere. Erica har bodd hele livet i kommunen i Nord-Troms. Her har hun familie og barn.

Venninna Irene er en innflytter fra Brumunddal i Innlandet. Hun flyttet til Skjervøy for snart tre år siden. Det synes staten er fint. Så fint at hun snart har fått skrevet ned 75.000 av studielånet sitt.

Irene og Erica bor nemlig i tiltakssonen. For utenom at de begge får inntil 25.000 av studielånet hvert år skrevet ned, får de lavere skatt ved å bo der. Og starter man er bedrift, slipper man unna arbeidsgiveravgiften.

– Tiltakene er en bonus, sier Erica.

Men likevel flytter mange, spesielt de unge, fra både Skjervøy og de andre kommunene under tiltakssonen. I årene 2000 og 2019 flyttet 2671 mennesker fra Skjervøy. Det er nesten like mange innbyggere som bor i kommunen i dag.

Det viser tall fra SSB i prosjektet «Den store folkevandringen», som er et samarbeid mellom NRK og Landslaget for lokalaviser.

Skjervøy, april 2021.

Skjervøy har med årene hatt høy økonomisk vekst.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

Stor fraflytting

Tiltakssonen gjelder for Finnmark og syv kommuner i Nord-Troms. Den ble opprettet i 1990 på en tid det sto dårlig til med Nord-Troms og Finnmark. Det var krise i fiskeriene, tapte næringer og fraflytting. Tiltakene skulle være en slags belønning til folk og bedrifter som valgte å holde til der. Og en måte å tiltrekke folk som er i en etableringsfase med familie og barn. Slik er det fortsatt.

På et koronatømt rådhus i Skjervøy sitter en ensom ordfører, Ørjan Albrigtsen (KrF). Ensom med alle tankene sine. Om moderne veier, skredsikring og ny ferge. Til nå har han måttet nøye seg med «nødhjelp» fra staten; en tiltakssone han mener Skjervøy selv i 2021 ikke kunne vært foruten.

Albrigtsen tror mange flere hadde flyttet bort om det ikke var for tiltakene.

– Tiltakssonen er helt avgjørende for Skjervøy, og det er kjempeviktig at disse virkemidlene ikke røres. Nedskrivning av studielån er spesielt viktig, for det er målrettet innenfor ei gruppe som vi trenger her. De unge, sier han.

Tross fraflyttingen har Skjervøy med årene hatt en stor økonomisk opptur.

Ørjan Albrigtsen, ordfører i Skjervøy.

Ordfører Ørjan Albrigtsen drømmer om at det skal bli lettere å komme seg til Skjervøy.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

Økonomisk bonanza

Egentlig minner Skjervøy om en liten by. Husene ligger tett i tett. Sentrum er lite men kompakt. Her finner man kulturhus, butikkjeder, restauranter, vinmonopol og kafeer.

– Det er noe med atmosfæren her. Det er en liten trivelig plass, med mye drittvær så klart. Men folkene og omgivelsene gjør at jeg trives, sier brumunddølen Irene.

Til tross fort at Skjervøy ligger i en del av landet regjeringen mener trenger ekstra støtte, så går kommunen økonomisk så det synger. Fiskerikrisen er over for lengst. I dag har store sjømatkonsern slått seg ned i Skjervøy, og utvidet arbeidsmarkedet. Det er optimisme i bygda. Slik som i mange kommuner i Nord-Troms og Finnmark under tiltakssonen. Så sent som i mars hadde Skjervøy bare 23 arbeidsledige, ifølge Nav.

Skjervøy produserer og sender ut sjømat for mellom seks og 7 milliarder kroner hvert år. Mat sendes på kronglete, trange veier og gjennom en utskjelt tunnel.

På det tomme rådhuset leker ordføreren seg med et tankeeksperiment. Tenk om pengene fra det «kunstige» åndedrettet gjennom tiltakssonen ble byttet ut til heller å betale moderne veier og infrastruktur. Han ville valgt det siste.

– Egentlig ønsker vi ikke kunstig åndedrett. Om staten og fylkeskommunen hadde stilt opp og løst samferdselsutfordringene i Skjervøy og regionen rundt, hadde jeg ikke trengt noen stimuleringstiltak for å få folk hit, sier han.

Men det er mange andre som stiller opp for Skjervøy. Blant annet 200 rumenere.

Bogdan Girdea har stiftet familie og driver renholdsfirma i Skjervøy

Bogdan Girdea bygger fremtiden sin i Skjervøy.

Foto: Eirik hind Sveen / NRK

– 40 nasjonaliteter

Til tross for at Skjervøy sliter med fraflytting, har folketallet mellom 2000 og 2019 holdt seg stabilt, på omtrent 2900 innbyggere. Boligmarkedet er under sterkt press fordi det i snitt bor færre i hver bolig enn før. I tillegg er det oftest ulønnsomt å bygge nytt.

Det kunne egentlig gått virkelig dårlig med folketallet, men det var før Skjervøy som mange andre småkommuner fikk en «redningspakke» fra utlandet. Slik som det rumenske ekteparet som har startet et renholdsfirma. Tanken deres var å tilby folk som er ny i Norge arbeidserfaring. Lære dem om alt fra kaffepauser til HMS.

Ordføreren sier innvandringen berger folketallet i Skjervøy, og fyller arbeidsmarkedet. Han anslår at det er rundt 40 nasjonalitet på Skjervøy. Fra mannen fra Syria som har startet orientalsk matbutikk til de omtrent 200 rumenerne som har innvandret for jobb.

Mange rumenerne i Skjervøy jobber med sjømat, men Bogdan og kona startet renholdsfirmaet.

Ørjan Albrigtsen, ordfører i Skjervøy.

Skjervøy er helt avhengig av innvandringen. Utfordringen er gjerne at de får jobb så fort at de ikke rekker å lære seg språket først, forteller ordføreren.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

Han Bogdan

Bogdan Girdea startet som mange andre med å jobbe med sjømat da han kom til Skjervøy rundt 2009. For to år siden startet de bedriften.

36-åringen er ikke i tvil om at Skjervøy er avhengig av arbeidskraft fra utlandet.

– Du ser jo hvordan det går med industrien på Skjervøy. Alt går oppover. Dette er ei lita øy. Det må være folk her som jobber, sier Bogdan.

Egentlig var planen å bo i Skjervøy en kortere periode, legge opp penger og få en god start på voksenlivet. I dag bor de i et pent og velholdt hus i bakkene like over sentrum. Kontrasten er stor fra Romanias nest største by Cluj-Napoca.

– På et sted som dette i Norge blir du vant med systemet. Med folk. Alt er rolig. Alt ordner seg. Det er ikke så mye stress, slik som i store byer, sier Bogdan.

Han sier skattefordeler for folk og bedrifter ikke hadde noe å si. For Bogdan handler det om å passe inn. Han føler han hører til på Skjervøy. At han er skjervøyværing. Han Bogdan. Og nå har de attpåtil laget to små skjervøyværinger.

Mellom 2000 og 2019 flyttet det 610 personer fra utlandet til Skjervøy, mens 155 personer flyttet fra Skjervøy til utlandet. Mange velger med andre ord å bli værende.

– Her har vi alt. Gode venner fra Norge og Romania. Gode naboer, og bedrift. Vi blir værende i Skjervøy, sier Bogdan.

Bogdan Girdea driver renholdsfirma i Skjervøy

Bogdan Girdea forteller at han leter etter nisjer i markedet som markedet selv ikke har tenkt at de trenger. Her utfører han renhold hos en lokal bedrift.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

– Alle passer inn her

På kafeen i sentrum snakker hun som elsker Skjervøy, Erica, og innflytteren, Irene, om hva som skal til for å passe inn. I alle fall om man vil se på Skjervøy som mer enn et sted for å spare skatt og skrive ned studielån.

Begge damene bruker naturen mye, og det finnes en gruppe for enhver ting. En randoneegruppe, klatregruppe, fjellturgruppe, volleyballgruppe og innebandygruppe.

– Jeg tenker at enhver som kommer hit vil til syvende og sist passe inn. Man finner seg sin gruppe, sier Erica.

Brumunddølen Irene ble med i koret første uka hun bodde i Skjervøy, og har nå endt opp som leder for koret. Hun engasjerte seg i håndball, og endte opp som sportslig leder.

– Når man kommer som tilflytter et sted må man gjøre en innsats sjøl for å bli integrert i skjervøysamfunnet eller uansett hvor det er. Litt sånn «hei, kan vi være venner?». De fleste er åpen for det, sier Irene.

Selv om mange gjør det motsatte av Irene og Erica, å flytte ut av Skjervøy, virker tiltakene i tiltakssonen.

Irene Støen Krogsti

Ut av vinduet ser Irene Støen Krogsti lokalsamfunnet hun er engasjert i. Det, heller enn økonomiske fordeler, gjør at hun velger å bli.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

– Tiltakene er svekket

Det er nemlig større sjanser for å få et ungt samboerpar til å fylle flyttebilen og rette kursen mot Skjervøy, med tiltak enn uten.

Det er seniorforsker ved Norce, Elisabeth Angell. Sist tiltakssonen ble evaluert var i 2012, der Angell deltok.

Elisabeth Angell i Norce

Elisabeth Angell i Norce evaluerte tiltakssonen.

Foto: Norce

– Da fant vi ut at jo flere tiltak en person hadde, slik som redusert skatt, nedskriving av studielån og økt barnetrygd, jo mer bofast var vedkommende. Det gjaldt også blant folk med høyere utdanning som ellers flytter mest, forteller hun.

Men etter evalueringen i 2012 skrotet likevel regjeringen den økte barnetrygden.

– Jeg så ikke noen god faglig begrunnelse for at det ble gjort, sier Angell.

Hun viser også til at beløpet for å skrive ned studielån har stått fast på 25.000 i 17 år. Det til tross for at satsen ikke er like mye verdt som før. Angell mener dermed de tiltakene som retter seg mot spesielt unge folk, ikke er like gode som før.

– Slik jeg ser det, er disse tiltakene svekket, sier Angell.

 Raymond Robertsen

Statssekretær Raymond Robertsen sier det ikke er aktuelt foreløpig å øke satsene for nedskriving av studielån.

Foto: Vegar Erstad / NRK

Statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Raymond Robertsen (H), viser til at alle evalueringer har vist at tiltakene fungerer. Noen tiltak, slik som lavere skatt og fritak for avgift, følger inflasjonen. Nedskriving av studielån er en fast sats.

– Å øke denne satsen har ikke vært et tema så langt. Så lenge tiltak virker og gjør det de er ment å gjøre, er det ikke sikkert man trenger å gjøre noe med beløpene, sier Robertsen.

På spørsmål om hvorfor den økte barnetrygden ble skrotet, svarer Robertsen at den ble prioritert bort til fordel for tiltak som allerede finnes, men som regjeringen mener har bedre effekt.

– De som rekrutterer arbeidskraft i Nord-Troms og Finnmark sier at nedskriving av studielån medvirker til at man får tak i folk, sier han.

Tiltakene virker så godt at regjeringen foreløpig ikke har planer om nye evalueringer. Men hva skal til for at folk blir over lengre tid?

Skjervøy, april 2021.

Bakker og hus som ligger tett i tett. Skjervøy føles som en liten by.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

Lokkemiddel

Erica Alba Hansen på kafeen mener fordelene i tiltakssonen kan fungere godt – i oppstarten.

– Jeg tror det er et viktig lokkemiddel, men ikke derfor folk blir over lengre tid, sier Erica.

Irene nikker.

– Etter hvert får et hjerte for den plassen du bor på, blir glad i folkene og blir glad i samfunnet. Da er det dét som til syvende og siste gjør at folk velger å bli, og ikke de økonomiske fordelene, sier hun.

Og legger til:

– Man bare blir med på ting, og plutselig blir det vanskelig å dra herfra.

Denne saken er en del av «Den store folkevandringa», et samarbeidsprosjekt mellom lokalaviser organisert i Landslaget for lokalaviser (LLA), Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og NRK.