Her må folk i verste fall vente på ambulanse i et halvt døgn

Den lille kommunen ligger helt nord i Troms, opp mot der fylkesgrensa til Finnmark tidligere gikk.

De drøyt 1200 innbyggerne har kanskje landets lengste vei til sykehus og én ambulanse.

Når den har kjørt til Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø, er akuttberedskapen for resten av befolkningen kraftig redusert i et halvt døgn eller mer.

Dette skjer uavhengig av koronapandemien, men etter utbruddet har de risikert det enda oftere.

– Folk lever i en falsk trygghet om at det finnes en akuttberedskap, men som faktisk ikke er her. I store deler av tiden kan man ikke regne med det, sier lege i Kvænangen Kenneth Johansen.

Han sier det er svært ubehagelig å være på jobb i et stort vaktdistrikt når ambulansen er borte.

– Har fraktet pasienter i privatbiler

– Vi har hatt situasjoner der det har gått alarmer på alvorlige ting der vi ikke har hatt ambulanse til stede. Der vi må improvisere og er prisgitt flaks for at det skal gå bra, sier Johansen.

– Det har også hendt at folk har blitt hentet og fraktet i private biler, sier han.

Kvænangslegen er ikke alene om å mene at situasjonen er uakseptabel.

Samtlige kommuneoverleger i Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord og Kvænangen har nå signert et felles varsku om ambulanseberedskapen.

Fem biler skal til sammen dekke det værutsatte arealet på mer enn 7000 kvadratkilometer og 11.190 innbyggere (SSB 2014) i de fire kommunene i Nord-Troms. I tillegg er det et ambulansehelikopter tilgjengelig, men det er ikke alltid det kan komme til.

For å korte ned timene innbyggerne i Nord-Troms er uten ambulansebil, pleier de normalt å samarbeide over kommunegrensene.

Da møtes ambulansearbeiderne et sted langs vegen til sykehuset, og flytter pasienten over i den møtende bilen.

Ambulansebytte skjer ofte flere ganger før pasienten kommer frem til sykehuset.

To døgn uten akuttberedskap

Har folk i Kvænangen uflaks, er ambulansebilene i nabokommunene opptatt og Kvænangsfjellet stengt. Det siste har skjedd mer enn 80 ganger denne vinteren.

To ganger i vinter, før koronapandemien, har folk i kommunen vært helt uten ambulanse i mer enn et døgn.

Men situasjonen i nabokommunene er nokså lik. Derfor har de fire kommuneoverlegene i regionen sendt flere bekymringsmeldinger, sammen, til UNN og Fylkesmannen.

Nærmeste ambulansetjeneste som kan komme kvænangsværingene til unnsetning, dersom den er ledig, vil normalt være i Alta eller i Nordreisa. Det kan ha en responstid på over en time.

Det mener lege Kenneth Johansen i Kvænangen er en håpløs utrykningstid når det er akutt.

– Nesten uansett hva som skjer er vi avhengig av samarbeid med ambulansen. I verste fall kan det føre til at pasienter som burde vært lagt inn på sykehus ikke blir det, eller at pasienter som burde vært i ambulanse blir presset over i drosjetransport.

Etter koronautbruddet har likevel de fire kommuneoverlegene i Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord og Kvænangen ment at situasjonen har gått fra uakseptabel til enda verre.

Er innenfor det folk har krav på

På grunn av pandemien og av smittevernhensyn bestemte UNN at ambulansebytter ikke kunne skje. Den siste måneden har ambulansene derfor ikke kunnet samarbeide om å frakte pasienter til sykehus.

Det betyr 600 kilometer fra Kvænangen til Tromsø, med tur og retur.

Jon Mathisen er klinikksjef ved akuttmedisinsk klinikk ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Han sier de har sett den sårbare situasjonen i Nord-Troms etter koronautbruddet, og at de nå skal tilbake til en normalsituasjon.

Han viser også til at man har fått på plass et helikopter som skal frakte koronapasienter i Nord-Norge til sykehus.

– Vi ønsker at disse ambulansene skal være mest mulig hjemme i sitt primærområde, sier Mathisen.

– Er det akseptabelt at Kvænangen risikerer å stå uten ambulanse i mer enn 12–14 timer eller mer?

– Det er situasjon som vi absolutt vil unngå, og vi varslet om at dette kunne komme til å oppstå ved inngangen av koronakrisen. Vi så at dette er for sårbart. Vi gjør alt vi kan for å unngå det, men vi kan ikke garantere for fremtiden, sier Mathisen.

Han sier de nå har fått på plass rutiner som gjør at pasienter, der man ikke mistenker koronasmitte, kan bli kjørt ved møtekjøring.

Han mener ambulanseberedskapen i Nord-Troms er innenfor det folk har krav på.

De prehospitale tjenestene, som ambulansetjenesten, er regulert gjennom en forskrift. Men den sier ikke så mye om hvor lang tid man kan forvente at det tar før man får hjelp.

NRK har vært i kontakt med Helse- og omsorgsdepartementet, men der vises det til Universitetssykehuset Nord-Norge.