Sønnen begikk selvmord: – Sorgen kan være mer enn bare tung og svart

Bjørn Lidin Hansen tok sitt eget liv. Storebror Anders og mamma Ewa fant egne metoder for å takle tapet. De savner mer fokus på at en sorgprosess ikke bare må være trist.

Bjørn og mamma flytter ut

BJØRN OG EWA: Bjørn Lidin Hansen sammen med mamma Ewa utenfor leiligheten de brukte da Bjørn fikk behandling for kreftsykdommen han ble rammet av i ung alder.

Foto: Privat

– Jeg var med i en sorggruppe noen ganger kort tid etter Bjørn tok sitt eget liv, men følte meg verre for hver gang jeg hadde vært der. Til slutt orket jeg ikke gå dit mer, sier Anders Lidin Hansen.

NRK har fortalt historien til Anders og lillebroren hans Bjørn, som tok sitt eget liv for fire år siden.

Anders måtte finne en måte å håndtere sorgen som passet han. En stund etter at det verste sjokket hadde lagt seg begynte han å lete etter historier der andre hadde opplevd lignende ting.

Anders Lidin Hansen på Stakkevollan

SNAKKER: Anders Lidin Hansen snakker ut om hvordan det var å miste lillebror Bjørn, og hva han har gjort for å klare å takle livet uten broren.

Foto: Fabian Ubeda / NRK

– Jeg trengte å finne andre som kunne gi meg håp. Det finnes utallige sånne historier. Idrettsutøvere, filmskapere, sangere, folk som har klart å skape eller utrette ting, ikke på tross av det de har opplevd, men kanskje på grunn av det, sier Anders Lidin Hansen.

Også mamma Ewa Lidin opplevde at tilbudet for pårørende etter selvmord hadde et for ensidig negativt fokus. Sammen med dattera Kristine var hun blant annet på en helgesamling for pårørende.

– Det ble tunge kursdager. Selv om død og selvmord er tunge tema, skulle jeg ønske at vi kunne åpne mer opp for, og ha mer fokus på, det fine vi tross alt opplever ved død og krise, sier hun.

– Den kjærligheten, nærheten og omsorgen vi møter er unik. Det at vi i noen tilfeller forandrer oss, kanskje i positiv retning, kan overraske oss. Sorgen kan være mer enn bare tung og svart. Det savner jeg at vi snakker om.

Familien på Lyn-kamp

PÅ KAMP: Søsknene Anders, Bjørn og Kristine sammen med mamma Ewa Lidin på Ullevaal. Bjørn har akkurat spilt cupkamp for Lyn mot Vålerenga.

Foto: Privat

Har endret tankesett

Både Anders og Ewa har merket en endring i hvordan de tenker etter at Bjørn døde.

– Bjørn var en drømmer. Det har jeg også vært. Jeg har hele tiden tenkt at livet er kort, spesielt etter at han døde. Da jeg begynte å komme meg ovenpå igjen, var det som at ingenting var skummelt lenger, sier Anders.

– Jeg har endret verdier på hva som er viktig og hva som betyr noe. Etter at du har opplevd det verste du kan tenke deg, er det nesten slik at du føler deg skuddsikker.

Anders har blant annet laget to kortfilmer, der han har brukt sine egne opplevelser. Noe han har drømt om å gjøre, men ikke turt å satse på tidligere.

Også mamma Ewa kjenner at hun har blitt en tryggere person.

– Jeg bryr meg ikke så mye om ting jeg kanskje var engstelig for, eller hadde litt angst for, tidligere. Etter at Bjørn døde, ble det sånn «nei, det spiller ingen rolle,» sier Ewa.

– Men disse tankene går jo parallelt med den smerten jeg kjenner på også.

Naturlig reaksjon

Kristiane M. Hansson ved Senter for medisinsk etikk (UIO) forsker på pårørendesamarbeid ved alvorlige psykiske lidelser. Hun har tidligere skrevet bok om og holder foredrag om det Anders Lidin Hansen og Ewa Lidin opplever, såkalt posttraumatisk vekst (PTV).

Det handler om at folk opplever positive personlige endringer knyttet til det å ha opplevd noe traumatisk, og er et omdiskutert tema i psykologien.

– Sorg er beintøft arbeid. Sorg og andre livskriser gjør at vi ofte blir nødt til å reorientere oss. Vi må starte en bearbeidingsprosess. Kanskje må vi finne nye veier å gå, og vi spør oss selv: «Hvem er jeg nå, etter at dette har skjedd?» I den prosessen kan det oppstå personlig vekst, sier Hansson

Hun forteller om folk som endrer synet på hva som er viktig i livet. Med det følger endrede prioriteringer. Noen skifter jobb, andre bruker mer tid på sine nære relasjoner. Andre igjen føler at livskrisen har gjort dem bedre kjent med seg selv.

– Men det er viktig å understreke at veksten eller modningen ikke handler om at det er positivt for eksempel å miste et barn. Den positive endringen oppstår gjennom bearbeidingen i etterkant av tapet, sier forskeren.

Vanskelig å snakke om

Kristiane M. Hansson tror fagfolk, men også mannen i gata, noen ganger kvier seg for å snakke om positive endringer med folk som har opplevd sorg og traumer.

– Vi har kanskje en tendens til å fokusere på alle problemene og alt som er vanskelig, og så våger vi ikke å snakke om og løfte frem det som er bra. Jeg mener vi må kunne snakke om dette også, fordi det er en del av menneskelige erfaringer med livskriser, sier Hansson.

– For ingen sorg er lik, og vi kan ikke la være å anerkjenne det som kanskje er en viktig del av noens sorgopplevelse, sier hun.

Hun får støtte fra Kristin Alve Glad, psykolog og forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

– Det er mulig at det ikke er god nok kjennskap til fenomenet posttraumatisk vekst. Det er også mulig at hjelpere vegrer seg for å gå inn på dette temaet, da det kan oppfattes som hensynsløst å snakke om positive endringer i kjølvannet av noe så vondt, skriver hun i en e-post til NRK.

Både Glad og Hansson understreker at vi ikke skal forvente å oppleve personlig vekst etter å ha opplevd noe svært dramatisk. Sorg og hvordan du takler sorg er individuelt.

– Vi må også vokte oss for å formidle en forventning om at alle skal oppleve positive endringer. En slik uttalt forventning kan bidra til at de berørte føler at de «feiler» hvis de ikke opplever vekst, skriver Glad.

I tillegg ligger det ingen automatikk i at du får bedre psykisk helse, eller klarer å bearbeide sorgen eller traumet du har opplevd bedre, dersom du opplever personlig vekst eller endring.

Kristin Alve Glad

PÅMINNELSE: – Det må også understrekes at posttraumatisk vekst ikke betyr at det å oppleve å miste noen er positivt i seg selv, men at det er en potensiell bieffekt av å håndtere et traumatisk tap, sier psykolog og forsker Kristin Alve Glad.

Foto: NKVTS

Ingen automatikk

– Selv om du opplever vekst og personlig modning i kjølvannet av en krise, betyr det ikke at det som er vanskelig ikke er vanskelig lenger. Det gode erstatter ikke det vonde som har skjedd. Tvert imot ser vi at følelsene av sorg og savn kan leve side om side med følelsen av mening og velvære, sier Kristiane M. Hansson.

Ifølge Kristin Alve Glad ved NKVTS har forskningen blant annet vist at mange som opplever mye vekst også er plaget med mye posttraumatisk stress.

– Samtidig er det andre forskere som ikke har funnet noen sammenheng mellom disse fenomenene i det hele tatt. Generelt kan vi si at mennesker som rapporterer posttraumatisk vekst ikke nødvendigvis beskriver mindre smerte og lidelse, sier Glad.

Forskerne er imidlertid tydelige på at det å snakke om posttraumatisk vekst ikke betyr at man bagatelliserer sorgen.

– Følelsene av sterk sorg og savn kan leve side om side med følelsen av mening og velvære, nesten flettet sammen som en vev, sier Kristiane M. Hansson.

Akkurat det kjenner Anders Lidin Hansen fortsatt på. Selv om han har endret syn på hva som betyr noe i livet, og har fått laget to kortfilmer, sliter han fortsatt med sorgen. Han har ikke besøkt grava til Bjørn. Og han har ennå ikke klart å sette seg ned og se på gamle bilder og videoer av lillebror.

– Hvis jeg ser bilder og tenker på hva som virkelig har skjedd, så er det nesten ikke til å leve med. jeg er nesten nødt til å skyve det litt bort for å klare å fungere og sove på natta, sier han.