Stadig flere vil spleise på å dyrke egen, kortreist mat

– Oi, her var det mye godt!

Vegard Seljemo ser fornøyd rundt seg. Han befinner seg på Svanhovd ved Pasvikelva i Øst-Finnmark.

69 grader nord, i kilen mellom Russland og Finland, ligger Norges nordligste andelslandbruk.

– Det er spennende å være med på å skape liv for så å spise det. Det er ekstra stas å plukke sine egne grønnsaker, sier Seljemo.

For tredje året på rad skal han høste det han selv har vært med på å så. Sammen med 19 andre andelshavere har han bestemt hva som skal settes i jorda.

– Ser etter en meningsfull aktivitet

Vegard Seljemo er en del av en nasjonal- og internasjonal trend, ifølge prosjektleder Alexandra Devik i Økologisk Norge. De siste årene, særlig siden 2015, har det vært en rivende utvikling i antallet andelslandbruk. I år har interessen for å kjøpe andeler vært stor.

Ifølge Økologisk Norge sin oversikt finnes det nå 85 andelslandbruk spredt over hele landet. Syv nye er registrert hittil i år.

– Jeg tror mange forbrukere har fått opp øynene for hvor viktig det er å støtte lokal matproduksjon. Og at koronakrisen har gjort at mange ser etter en meningsfull aktivitet det er tillatt å gjøre for tiden, sier Devik.

Hun tror kombinasjonen av å dyrke selv uten å ta det hele og fulle ansvaret, passer godt inn i tiden.

Forrige uke skrev NRK at Felleskjøpet melder om voldsom interesse for potetdyrking i år. I enkelte butikker er de helt utsolgt for settepoteter, men også frø, jord og gjødsel går unna.

Fellesskap og selvberging

Det nordligste andelslandbruket i Norge ble startet i år 2017 etter initiativ fra rådgiver Tone Roksvåg Aandahl i Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Målet er å spre kunnskap og glede om grønnsaker – og om selvberging.

– Jeg håper at flere blir interessert i å lage og dyrke sin egen mat. Jeg regner med at krisen har gjort at vi har sett at også denne delen av verden kan være en sårbar posisjon. Det er ikke en selvfølge at vi får tak i de grønnsakene vi har lyst til. Kanskje må folk bli flinkere til å dyrke det de vil ha tak i selv, sier Aandahl.

Forhåndskunnskaper er ikke nødvendig for å være med i et andelslandbruk. Der skal også kunnskap dyrkes og høstes av hverandre.

• Les mer: Nordmenn vil dyrke sin egen mat
• Les også: Tips fra gartneren: Fem spiselige planter du kan dyrke hjemme

– Ta det med ro

Dyrking i Nord-Norge byr på andre utfordringer enn i sørligere deler av landet.

Noen generell råd bør likevel tas i bruk av alle: Ta det med ro og planlegg godt. Ut ifra når det blir bart, når varmen kommer, og når siste frostnatt er.

– Squash, mais og varmekrevende vekster kan være vanskelig utendørs, men i drivhus går det meste, sier Tone Roksvåg Aandahl.

I nord vil både midnattssol og frostnetter – til potensielt midten av juni – påvirke valget av vekster. Der burde man gå for kortere veksttid på ca. 40 til 60 dager.

– Det er litt smak og behag, men både salat, vårløk, gulrot, potet, asiatiske bladgrønnsaker, beter og grønnkål er lett å få til. Litt tidlig, eller sent i sesongen kan man ha reddik og spinat, sier Aandahl.

I midten av mai har midnattssolen allerede meldt sin ankomst, men snøen dekker fremdeles jordene på Svanhovd. Da er drivhuset godt å ha.

– Når snøen forsvinner håper jeg at det kommer masse planter, og at haren ikke spiser opp alt. Også håper jeg at vi kan samles selv om vi har koronasituasjonen. For å snakke om planter og kose oss nede i landbruket, sier Vegard Seljemo.

• Slik lykkes du med dyrkingen i nord: