Flere hus på tvangssalg – men Christer og Ramona frykter ikke for økonomien

– Tæring etter næring. Det er et ordtak man har fått prentet inn siden man var små, sier 31 år gamle Christer Isaksen fra Alta.

Han er på tur på kafé, sammen med samboer Ramona Johansen (29). De har vært kjærester siden de var tenåringer og Ramona vedgår at Christer har formet hennes økonomiske sans til det bedre.

– Jeg var ikke så bevisst før jeg traff han, men han har fått meg til å forstå at det er lurt å spare, sier 29-åringen.

Christer kjøpte sin første bolig da han var 18 år, ved hjelp av oppsparte BSU-midler.

Noen år senere solgte han med stor gevinst og kjøpte et eldre oppussingsprosjekt sammen med samboeren. Boligen har blitt pusset opp gradvis, etter hva lommeboka har tålt.

Noen må selge huset

Men det er ikke alle som er like godt stilt som dette paret. Fem renteøkninger på ett år har ført til at folk over hele landet strømmer til bankene for å få råd til å takle privatøkonomien.

Og for noen er det ikke annen råd enn å selge huset.

– Dessverre er det noen som må det. Og altfor mange står i risikosonen, fordi det er så knagert, sier banksjef i DNB i Finnmark, Bjørn-Helge Andreassen.

Ansetter 70 nye rådgivere

Også banksjef for Nordea Nord- og Midt-Norge, Aleksander Helberg, opplever at mange kunder sliter.

Så stort er behovet for hjelp at Nordea på landsbasis ansetter 70 nye kunderådgivere.

– Dette for å ta unna etterspørselen og for å møte kundene som trenger det i tiden fremover, sier Helberg.

Han sier at mange tar kontakt for å be om betalingsutsettelse eller avdragsfrihet. Og for flere er situasjonen så prekær at de ikke har annet valg enn å selge boligen.

– Ja, for noen er dette en realitet, sier han.

Alta har sammen med Oslo hatt den høyeste prisveksten på boliger de siste årene. Siste kvartal steg verdien på boliger med 5,1 prosent, mens kvadratmeterprisen var på 40.909 kroner.

Kombinert med historisk lav rente har dette ført til at mange har bygget seg enorme eneboliger og sitter nå med gjeld på både 5, 6 og 7 millioner.

Når renta nå har steget og både mat, drivstoff og strøm er blitt dyrere, har banksjefen i DNB i Finnmark nok med å berolige bekymrede kunder.

– Mange kommer til oss og det er vi veldig glade for. Men mange skulle ha kommet før. For at dette skal gå rundt, må man ofre noe. Og det er det ikke alle som er villig til, sier Andreassen.

For dem som fortsatt har et valg, er det ikke så vanskelig, mener han. Det kan dreie seg om å gå ned på forbruk eller å klare seg med den gamle snøskuteren i stedet for å kjøpe en ny.

– Og noen må innse at de ikke kan bo i et hus til 350 kvadratmeter, sier Andreassen.

Når regningene er forfalt og purret på havner de hos inkassoselskapene, som forsøker å drive inn pengene. Over hele landet har inkassoselskapene opplevd økt saksmengde det siste halve året.

Men når heller ikke dette nytter, da havner sakene hos namsmannen. Og da er det alvor.

– Vi har økt saksmengde, sier Tommy Sneve, namsmann i Finnmark.

Til og med oktober i år har namsmannen mottatt 6 858 utleggsbegjæringer, mot 6 026 for samme periode i fjor. En økning på 13,8 prosent.

Sakene dreier seg om alt fra å hjelpe folk med gjeldsordning, til å selge hus på tvangsauksjon. Og når namsmannen banker på døra er reaksjonene ulike.

– Noen synes det er tungt og flaut, mens andre ikke bryr seg når vi kommer for å hente bilen eller snøskuteren, sier Sneve.

Andreassen i DNB sier at det har blitt langt vanskeligere å få lån det siste året. Kundene kan dermed ikke forvente å få bygge så stort som mange ønsker.

Og vil du ha bolig, må du ikke bruke opp egenkapitalen på bil.

– Har du først skaffet deg bil og snøskuter, så kan du ikke forvente å få lån til bolig, sier Andreassen.

– Har bankene vært ansvarlige nok når dere har lånt ut penger til folk?

– Ja, det er jo det evige spørsmål, sier Andreassen.

Christer Isaksen og Ramona Johansen på kjøpesenteret i Alta har som mange finnmarkinger både bil og snøskuter.

Men kjøretøyene har aldri vært belånt.

– Det har vært viktig. Skal man ha lån på kjøretøyene blir det så dyrt at man ikke har råd å bruke dem. Forsikring og drivstoff er dyrt nok, sier Christer.