Pliktsystem, kvotetak, lukket og åpen gruppe og strukturgevinst. Dette er ord mange av oss har hørt i fiskeridebatten, men som ikke er like lette å forstå.
– Jeg er helt enig i at vi kan bli bedre på å bruke et mer forståelig språk. Fisken er det viktigste vi har, og vi må snakke forståelig om den og hvordan vi ønsker å legge til rette for framtidas fiskerinæring, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap).
– Jeg har gitt en klar beskjed til departementet og mine underliggende etater om at arbeidet med språk er viktig. Det startet vi ganske tidlig med etter at jeg tiltrådte som statsråd, sier han.
Rødts Geir Jørgensen mener språket i kvotemeldingen er forbeholdt en liten elite byråkrater.
Foto: PRIVAT– Et demokratisk problem
Det var stortingsrepresentant Geir Jørgensen (R) som først rettet kritikken mot språkbruket.
Han mener byråkratene skriver så dårlig at folk ikke har noen sjanse til å forstå debatten om fiskekvoter verdt milliarder av kroner.
Jørgensen kaller det et demokratisk problem, og får støtte fra nestleder i Stortingets næringskomité, SVs Torgeir Knag Fylkesnes.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) mener språkbruket i fiskeriene er et demokratisk problem.
Foto: Jørn Inge Johansen / NRK– Absolutt. En effektiv måte å forhindre innsyn og forhindre debatt, er å lage et språk som ingen forstår, sier han.
Fylkesnes beskriver en hverdag der politikere må gjennom en «jungel» av byråkratspråk for å komme til kjernen av hva det faktisk er snakk om.
– Dette fører til at fiskeripolitikken blir ganske fjern fra folk, og at det er en liten elite som behersker dette språket, som bestemmer hvordan det skal bli styrt og bestemt, sier han.
Geir Jørgensen kritiserer blant annet denne teksten i kvotemeldingen.
Illustrasjon: Faksimile fra høringsnotat om strukturgevinstfordeling– Må være nøyaktig
Fiskeriminister Bjørnar Skjæran sier at han forstår at språket som blant annet kommer fra byråkratene i hans eget departement, er vanskelig å forstå. Men også vanskelig å skrive på en lett måte.
Det er viktig å være nøyaktig, sier han.
– Det går ikke an å skrive om håndtering av strukturgevinst uten å bruke ord som strukturgevinst. Det går ikke an å diskutere fordelingen mellom lukket og åpen gruppe uten å bruke disse ordene. Men vi må hele tiden være på jakt etter et så lett og forståelig språk som mulig, sier Skjæran.
– Vi må klare den balansen som handler om at språket både er tydelig og folkelig nok, samtidig som det er presist nok.
Språkrådet: – Et demokratisk problem
Margrethe Kvarenes, seksjonssjef i Språkrådet, sier det kan ta lengre tid å skrive kort og konsist om noe som er komplisert enn det tar å skrive langt og omstendelig.
Margrethe Kvarenes sier det tar lengre tid å skrive klarspråk, men at det er tid man bør ta seg.
Foto: Moment Studio– Årsaken er at man må ha en veldig klar formening om nøyaktig hva man ønsker å formidle. Det kan ta litt lengre tid å være kort og konsis, men jeg mener jo at den tiden bør man ta seg. Det gjelder viktige dokumenter som angår mange, og som har stor betydning for mange, sier Kvarenes.
Hun mener at når offentlige dokumenter er vanskelige å forstå, kan man misforstå viktige beskjeder eller gå glipp av viktig informasjon.
– Det er derfor absolutt både et praktisk og et demokratisk problem, sier Kvarenes.
