Hva har disse til felles?

– I fjor samlet vi inn nesten 4000 tonn totalt. Alt er ikke garn, det er mye oppdrettsnøter, oppdrettsmerder, tau og trålere. Men jeg tipper vi får inn omtrent 150 tonn i Norge hvert år, sier Øistein Aleksandersen.

Han er daglig leder i Bodøfirmaet Norsk Fiskeriretur (Nofir). De sørger for at gammelt garn og andre kasserte fiskeredskaper blir gjort om til den fineste tråd, som igjen blir til bikinier, snertne sokker og galante gulvtepper.

• Les også: Denne skal rydde verdenshavene for søppel

Garn blir bikini

Nofir samler inn gamle garn, nøter og tauverk langs hele Norges kyst, og sender det til fabrikken de har i Litauen.

Der skilles garnlinet ut fra synketau og flytetau for så å bli presset. Når det er nok garnlin til å fylle en trailer, sendes den fra Litauen til Slovenia.

– I Slovenia vil den gjennom en stor prosess som gjør den om til for eksempel en bikini, sier Aleksandersen.

Han forklarer at gjenvinneren de benytter seg av i Slovenia, Aquafil, har en helt spesiell prosess som kalles depolimarisering.

– Det som er spesielt med Aquafil er at de bruker en nokså komplisert kjemisk prosess til å lage helt jomfruelige nye nylonprodukter, sier han.

Badetøy og tepper

Nylonproduktet som Aquafil lager kalles filament, som brukes enten i tekstilindustrien eller teppeindustrien.

Aleksandersen forteller at Aquafil lager to produkttyper. Det ene går til tekstiler og det andre til tepper, der det som går til tekstiler vanligvis bli til bade- og sykkelutstyr.

Badeshorts eller sykkelshorts er noe som produseres hyppig.

– Nylon har en del egenskaper som gjør det veldig godt egnet for det. Det er slitesterkt og elastisk. Det føles veldig behagelig, sier han.

Miljøvennlig

– Det er flere grunner til at dette er bra for alle. Det første er at det er bra for miljøet, noe fiskebåtredere og oppdrettere blir mer og mer opptatt, sier Aleksandersen.

• Les også: Så mye søppel flyter i land langs kysten
• Les også: WWF: – Dette problemet er enormt

Han forteller at det i en undersøkelse for noen år tilbake ble anslått at det ville være rundt 15.000 tonn materialer i Norge årlig, hvor omtrent halvparten av det ville være utrangerte oppdrettsmerder. Dette er noe av det Nofir ønsker å gjenvinne.

I tillegg til å være miljøvennlig er prosessen mye billigere enn hva som har vært gjort tidligere.

– Det som har vært gjort før har ikke vært gode løsninger, da var garn restavfall på avfallsdeponi. Det er en miljømessig veldig dårlig løsning for å bli kvitt dette, sier han.

Nye arbeidsplasser

Nofir samarbeider med Kystdirektoratet for tredje eller fjerde sesong. De tråler opp gamle redskaper som er mistet på havet eller lokalisert på havbunnen, og gjør en grovsortering om bord på båten.

– Det som er av en sånn karakter at det lar seg gjenvinne, pakkes i storsekker. Når de har full båt plasserer de det på land, og vi henter det med trailer, sier Aleksandersen.

Han legger til at en bonus er at de har skapt rundt 20 nye arbeidsplasser i Litauen.

Første overskudd i fjor

Aleksandersen forklarer at jobben foreløpig ikke er spesielt lukrativt, men at de omsetningsmessig havnet på omtrent 8 millioner i Norge og 12 millioner i Litauen i fjor.

– Det er første gang vi fikk et overskudd siden vi ble stiftet i 2008, sier han.

Nofir får ikke offentlige tilskudd til drift, men har fått det til en del prosjekter de har gjennomført.

– Blant annet er vi inne nå i et treårsprosjekt som heter Eufir, som handler om å samle inn redskap i hele Europa. Der fikk vi fem millioner kroner på deling på fire samarbeidene selskap.

Tidligere har de brukt Skattefunn og delvis Innovasjon Norge, og har fått støtte til prosjektideer.

Bedriften er nå klar for større områder.

– Vi har utvidet den norske ordningen til å gjelde hele EU-området, så vi samler inn kassert fiskeri- og oppdrettsredskap i hele EU for gjenvinning, sier han.