De 55 fastboende på øya som deles av kommunene Karlsøy og Tromsø, er helt avhengige av fiskebruket sitt. På det meste jobbet nesten halvparten av beboerne, 25 personer, for hjørnesteinsbedriften.
Det handler ikke bare om arbeidsplasser, men også om at ferga skal fortsette å komme. Og butikken skal overleve.
Årelangt kaos
Da eieren av øyas veldrevne fiskebruk i bygda Løksfjord solgte i 2016, havnet bruket på litauiske hender. Siden har det vært det lokalbefolkningen oppfatter som et kaos. De har opplevd ei bedrift som har blitt kasteball mellom utenlandske eiere og konkurser.
Plutselig var bruket deres overtatt av folk de knapt visste hvem var. Som dukket opp sporadisk, og som snakket lite eller ingenting engelsk eller norsk.
Det skal ha vært uoppgjorte regninger i millionklassen for blant annet håndverkere og brøyting. Og et bruk som den ene dagen tar imot fisk, og den andre dagen sier nei fordi de ikke hadde råd.
– Da hadde vi allerede satt garnene, sier en oppgitt fisker, Jonny Kaspersen.
BLE VIST RUNDT: Fisker Jonny Kaspersen (t.v.) viser tromsøordfører Gunnar Wilhelmsen rundt i området rundt fiskebruket i juni.
Foto: Eirik Hind Sveen / NRKTillit
Det kreves et tillitsforhold mellom fisker og fiskebruk. Og forutsigbarhet. Det går begge veier. Det handler om at fiskerne har noen å levere fisken til, og at bruket vet at fisken kommer. Kaspersen forteller at de siste to vintrene har fiskerne på øya fullstendig mistet tilliten til fiskebruket.
– Vi er avhengige av å trekke garnene hver dag for å optimalisere kvaliteten. Da er det ikke bare for oss å gå til en annen fiskekjøper og be om å få levere dagen etter fordi vi dessverre ikke fikk levere i Løksfjord. Det er ikke sånn det fungerer, sier Kaspersen.
Opprøret
Kaspersen mener eierne de siste vintrene har hatt et ønske om å drive bruk i Løksfjord, men at de rett og slett mangler kompetanse. Det er også oppfatningen til det lokale utviklingslaget.
Det toppet seg da de det oppsto en ny forretningsidé. Eierne ville lage turistanlegg på bruket. Lokalbefolkningen mente det ville være den visse død for lokalsamfunnet. Fiskebruket var kidnappet. Og nå var det nok.
Lokalbefolkningen fikk både ordfører, varaordfører og kommunesjefen til øya. For å se forholdene med sine egne øyne, lære og forstå hva bruket betyr for øya.
FOLKEMØTE: En stor del av øyas befolkning møtte opp til folkemøtet med blant andre tromsøordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap) og varaordfører Marlene Berntsen Bråthen (Sp) i juni.
Foto: Eirik Hind Sveen / NRKSkråsikker ordfører
Så kom de, i slutten av juni. Det var folkemøte med karbonadesmørbrød, kaffe og brus.
– Jeg er tilbake innen 1. november. Innen da har dere fått fiskebruket tilbake, sa ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap) skråsikkert.
På spørsmål fra NRK om det er en politisk oppgave å blande seg inn i hvem som skal holde på med fiskebruk, svarer ordføreren slik.
– Nei, det er det ikke. Men samtidig må vi som politikere følge med og lytte til hva folk sier om hvilke utfordringer som finnes. Så får vi gjøre de politiske vurderingene som er nødvendig. Det som er sikkert når det gjelder Rebbenesøya, er at vi vil at det skal være arbeidsplasser her.
Kommunen har blant annet gitt avslag for å regulere bruket til fisketurisme. De sa først ja, men etter ordførerens besøk sa de nei.
– Vi skal ikke velge side i saken. Men som kommune må vi prøve å komme i kontakt med eierne, for at bruket ikke skal være stengt ned slik som i dag. Uavhengig av hvem som eier fiskebruket, må vi få driften i gang, sa Wilhelmsen under besøket.
Solgt igjen
Det mange på Rebbenesøya ikke var klar over under ordførerens besøk var at bruket nok en gang var solgt. Nå er den tidligere eieren innringet av kreditorer.
NORDMENN MÅ INN: Advokat Stig Bjørklund, her avbildet som styreleder for Tromsø Idrettslag, mener både norske eiere og drivere må inn på bruket på Rebbenesøya.
Foto: Gunnar Grindstein / NRKNRK har ikke fått tak i ham, russiske Alexandr Grokhotov. NRK har forsøkt å ringe, sende SMS og e-post. Grokhotov har skriftlig fått tilsendt all kritikk som kommer frem i saken, men ingen ting er besvart.
Advokaten hans, Stig Bjørklund, svarer slik på påstandene om regninger som ikke er blitt betalt:
– Jeg kan hverken bekrefte eller avkrefte det. Men påstandene er såpass sterke at jeg vil gå ut ifra at det har et visst sannhetsgehalt.
– Vil ha nordmenn
Bjørklund viser til at det er investert store penger i fiskedrømmen, og at alle vil sikre sine investeringer. Han har god kontakt med den nye eieren, som er fra Litauen.
Bjørklund mener denne eieren ikke kan stå alene, og at norske medeiere må inn. Det må også en norsk driver inn. Bjørklund sier at det dermed ikke betyr at dagens eier må selge seg helt ut.
– De nye eierne innser at de er nødt til å ha et samarbeid med nordmenn dersom de skal klare å drive fiskemottak på en ordentlig måte, sier Bjørklund.
HÅRETE MÅL: Fisker Jonny Kaspersen mener ordfører Gunnar Wilhelmsens (i midten) lovnad om at bruket er i normal drift innen 1. november er et hårete mål. Han håper ordføreren får rett.
Foto: Eirik Hind Sveen / NRK– Oppdelt eierskap?
Dagens eier heter Egidijus Vilkauskas. Norske Terje Rustand representerer ham som daglig leder i hans selskap. Han er, for ikke første gangen de siste årene, involvert i bruket. Ifølge Nordlys blant annet som daglig leder. Rustand sier at planen nå er å nettopp dele opp eierskapet.
– Vi har lagt en strategi sammen. For det første tar vi over mottaket 1. oktober. Jeg kommer til å drive det inntil vi finner norske eierinteresser. Vi er helt klare på at vi skal ha inn norske interesser på eiersiden. Jeg kan avsløre allerede nå at vi er i diskusjon med to norske selskaper på eiersiden.
– Hvilke da?
– Vi er i en så tidlig fase nå, at vi kan dessverre ikke gå ut med det.
Enn så lenge må fiskerne gå mellom tre og fire timer ekstra med båt for å levere fisken på nærmeste bruk. Fisker Jonny Kaspersen mener ordførerens lovnader om 1. november er et hårete mål, men håper i det lengste på at bruket snart er i normal drift.
– Det håper jeg ordføreren får rett i, for vi merker hver dag at vi ikke har et fiskebruk.
LES OGSÅ:
