Finnmark størst på torsk – men det blir ikke flere arbeidsplasser

Finnmark har tatt over tronen til Nordland som størst på fersk torsk. Likevel er det ikke blitt flere arbeidsplasser. Leder i fiskeindustrien peker på trålerne, som han mener ikke kan drive lønnsomt ved å levere fersk torsk.

Båtsfjordbruket

Daglig leder Frank Kristiansen ved Båtsfjordbruket har sett økte leveranser av fersk torsk, men flere arbeidsplasser i Finnmark er det verre med.

Foto: Stian Strøm / NRK

Mer av den ferske torsken blir landet i Finnmark, viser Riksrevisjonens gjennomgang av kvotesystemet. De har sett på hvor mye som ble levert til fiskeindustrien i årene 2004 til 2018.

NRK har fått tallene Riksrevisjonen har brukt i sine utregninger. NRKs beregninger viser at leveransene av fersk torsk disse årene har økt med 55,6 prosent, til 96.581 tonn per år.

I samme periode har imidlertid sysselsettingen knapt beveget seg, ifølge Riksrevisjonen.

Eva Lisa Robertsen

Kystopprørets Eva Lisa Robertsen mener sysselsettingstallene viser at man ikke har greid å styrke kystsamfunnene, høyere leveringstall av fersk torsk til tross.

Foto: Sidsel Vik / NRK

– Kystsamfunnene ikke styrket

Protestorganisasjonen Kystopprøret er frustrert over utviklingen.

– Selv om landingene av fersk torsk har økt, ser vi ikke mer aktivitet på land. Det blir bare færre fiskemottak. Vi har ikke greid å styrke kystsamfunnene og sørge for mer bearbeiding av fisken, sier Eva Lisa Robertsen i Kystopprøret.

En del av forklaringen er at fersk torsk blir sendt rett videre til eksport, uten annen bearbeiding enn bløgging og sløying.

Fiskemottak

Senvinteren er høysesong for torsk, det gjør at fiskeindustrien har vært preget av sesongarbeidsplasser.

Foto: CHRISTIAN KRÅKENES / NRK

For mye torsk på kort tid

Ved Båtsfjordbruket pekes det på at mye fersk torsk blir sendt videre ubearbeidet fordi det ikke er kapasitet.

– Leveransene av fersk torsk er veldig konsentrert rundt høysesongen på senvinteren, og da tar vi imot så mye at vi ikke har mulighet til å bearbeide alt. Derfor blir en god del sendt rett videre, sier Kristiansen.

Frank Kristiansen

Frank Kristiansen ved Båtsfjordbruket mener den havgående flåten kunne bidratt til fersk torsk året gjennom, hadde ikke båtene vært så store.

Foto: Stian Strøm / NRK

Kristiansen mener den havgående fiskeflåten kunne bidratt til flere arbeidsplasser på land, dersom den ikke hadde frosset torsken.

– Det er enklere for den havgående flåten å hente torsk ute på bankene året rundt. Men det lønner seg ikke for de største båtene å dra på korte tokt, de er bygget for store. Dermed må de fryse torsken, sier Kristiansen.

Torsken regnes som fersk inntil seks dager etter fangst.

– Hadde de havgående fiskebåtene dratt på femdagerstokt, kunne vi fått stabil tilgang på fersk torsk. Det hadde skapt flere arbeidsplasser, sier Kristiansen.

Audun Maråk

Audun Maråk i Fiskebåt mener det ikke er av betydning hvor store fiskebåtene er.

Foto: Rune Nordgård Andreassen / NRK

– Industrien må bruke fryst torsk

I fiskebåtredernes forening, Fiskebåt, avvises det at mindre båter ville gitt mer fersk torsk.

– Om en tråler er 60 eller 80 meter betyr lite for hvordan mannskapet planlegger toktene, sier leder Audun Maråk.

Han mener også den kystnære flåten nå kan fiske lenger til havs.

– Vi har sett båter rundt 15 meter fiske så langt nord som Bjørnøya på sommeren og høsten, hvis vi gir fiskerne insentiver til å fiske utenfor høysesong, så gjør de det, sier Maråk.

Fiskeindustrien mener han må omstille, og bruke mer fryst torsk.

– Nøkkelen til helårige arbeidsplasser er fryst råstoff. Det er av god kvalitet, men mange fiskemottak vil ikke ha det, sier Maråk.

Fiskebrukslederen i Båtsfjord mener dette er en merkelig tilnærming.

– Hvis det hadde vært så enkelt så hadde vi gjort det for lenge siden. Men de best betalende kundene ønsker ikke bruk av fryst råstoff, og som filétprodusent opplever vi ikke kvaliteten på frossen fisk som spesielt god, sier Kristiansen.

Geir Ove Ystmark

Lederen i Sjømat Norge peker på behov for å automatisere produksjon for økt lønnsomhet.

Foto: Audun Braastad / Scanpix

– Det må automatiseres mer

Fiskeindustriens forening, Sjømat Norge, peker på en annen måte å få økt lønnsomhet.

– Vi må lykkes med å automatisere filétproduksjonen, og hvis vi ikke får til den type effektivisering så vil et høykostland som Norge bli utkonkurrert, sier leder Geir Ove Ystmark.

– Betyr det at ønsket om mer sysselsetting kommer i konflikt med industriens ønske om effektivisering?

– Nei, men det betyr at vi trenger en helt annen type fagkunnskap blant ansatte, for å kontrollere de robotene som trengs, sier Ystmark.