Finnmark kan stoppe sammenslåingen, mener eksperter

«Nei, nei, nei.»

Det er svaret som kommer fra nesten ni av ti i Finnmark akkurat nå.

Etter tvangssammenslåingen med Troms ble vedtatt i Stortinget i fjor, har mange finnmarkinger vært forbanna.

Verken avtaler på Gardermoen eller advarsler fra regjeringen har stoppet Finnmark fra å inngå en tilnærmet boikott av storting og regjering.

– Vi tror Finnmark står sterkere alene, sier Torill Olsen, nestleder i motstandsorganisasjonen «For Finnmark».

• Les også: Han var for sammenslåing, nå er han mot: – Vi mistet det lille vi hadde

– Skriver historie

– Vi har en veldig tro på at vi er i ferd med å skrive historie, sier Olsen optimistisk.

Hun tror Finnmark fortsatt vil bestå som eget fylke i år 2020.

Nå gir flere eksperter henne støtte i at Finnmarks kamp kan kanskje føre frem.

– Loven er klar. Det er fattet et stortingsvedtak og det gir for så vidt rett til å gjennomføre vedtaket. Men når man tenker på de politiske konsekvensene, er det et stort spørsmål om det er klokt fra sentralt hold.

Det sier Oddbjørn Bukve, professor ved Høgskulen på Vestlandet og én av Norges største eksperter på regionreform. Han er også leder i Sogndal SV.

Han viser til at flere tidligere mislykkede tvangsekteskap mellom kommuner, senere har ført til skilsmisse.

– Det er all grunn til å tvile på at dette blir vellykket, sier han.

– Og jeg lurer litt på om opposisjonen, inkludert Kristelig Folkeparti, egentlig ønsker å presse frem et vedtak som kan få så store negative konsekvenser.

• Les også: Støre til Mæland: – Ingen skam å snu

– Finnmark bryter ikke loven

Mindre makt til Finnmark og et kraftig nei folkeavstemningen kan utløse en politisk dynamikk som fører til at gigantfylket i nord blir stoppet i siste liten. Det mente Asbjørn Røiseland, professor i statsvitenskap ved Nord universitet, tidligere i år.

– Jeg vet ikke hvor realistisk det er, men det kan ikke utelukkes, sa han til NTB i april.

Flere mener at Finnmark kan stoppe hele sammenslåingen med sin sivile ulydighet.

Peter Ørebech, professor i rettsvitenskap, er én av dem. Han er svært kritisk til kommunalminister Monica Mæland, etter at hun advarte mot at Finnmark var i ferd med å bryte loven.

– Man må være litt nøye med å lese og tolke loven på forsvarlig vis. Ikke bare slenge fra seg setninger om sånn og sånn er loven, sier Ørebech.

– Det er for billig i dette tilfellet, hvor det er så mye folkelig motstand. Finnmark bryter ikke loven, fortsetter han.

Ørebech var fra 2009 til 2013 vararepresentant for Senterpartiet på Stortinget.

Årsaken til det som skal være et lovbrudd, er at Finnmark fylkeskommune mest sannsynligvis kommer til å nekte å utnevne medlemmer til fellesnemnda. At det er brudd på inndelingsloven, har tidligere fått støtte fra Ingun Sletnes, jurist og forsker ved OsloMet.

– Det følger av lovteksten at fellesnemnda er et obligatorisk organ og at fylkestinget har plikt til å velge medlemmer til dette organet, sa hun til NRK i mai.

Kan ende i domstolen

Men både advokat Geir Johan Nilsen og jussprofessor Peter Ørebech mener dette blir helt feil.

Ørebech mener hans tolkning av inndelingsloven, peker mot at Finnmark vil klare å stoppe hele sammenslåingen ved å nekte å utnevne medlemmer til fellesnemnda.

– Regjeringen må gi opp sammenslåingen, slik loven er formulert, hvis fylkeskommunene nekter å godkjenne vedtektene i fellesnemnda, sier Ørebech.

Men departementet ved statsråd Mæland mener de kan endre forskriften, gi medlemmer og makt etter befolkningstall, og så kan Troms styre sammenslåingen videre alene.

Uten Finnmark bak spakene.

Fordi ifølge departementets tolkning av loven, trenger nemnda bare halvparten av medlemmene til stede for å være vedtaksdyktig – og et slikt flertall kan Troms ha alene.

Dette kommer frem både i en innkalling til fylkeskommunene og i en juridisk utgreiing sendt til Troms fylkeskommune tidligere i juni:

Men flere representanter fra Troms har meldt at de ikke vil stille til en fellesnemnd hvor Finnmark ikke er representert.

Mange har ikke engang orket å bestille flybilletter til det første møtet 22. juni.

Jussprofessor Ørebech mener at hvis regjeringen til slutt står på sitt, kan hele sammenslåingen ende opp i domstolen.

– Det kunne være artig å få det prøvd ut, fordi det er ikke et spørsmål som er direkte gjennomtenkt eller avklart i lovteksten.

Både fylkeskommunen og folket i Finnmark kan gå til søksmål mot staten.

Alternativt kan Stortinget vedta en ny lov, mener professoren i rettsvitenskap.

– Det er mulig. Men nye lover tar tid, sier han.

Kapitulasjon eller KrF kan stoppe sammenslåing

Alt handler til slutt om forskjellige juridiske tolkninger av en komplisert lov. Loven har aldri tatt høyde for en situasjon som det Finnmark er i.

Hvis kommunalminister Monica Mæland juridisk har rett til presse gjennom sammenslåingen, finnes det egentlig bare to utveier for å stoppe sammenslåingen:

– Finnmarks første håp er at regjeringen kapitulerer. Statsråden må gå til Stortinget og si at dere har fattet et vedtak jeg ikke klarer å gjennomføre. Det ville vært oppsiktsvekkende, sier Lars Nehru Sand, politisk kommentator i NRK.

– Den andre muligheten er at Kristelig Folkeparti snur og stemmer mot sammenslåingen. Men det er ingen av de tingene som det ligger an til akkurat nå, fortsetter han.

KrF har i det siste vist mer skepsis mot sammenslåingen, og har nylig stilt krav til regjeringen om at nye oppgaver for fylkeskommunene må være på plass.

De har gitt regjeringen frist til 15. oktober.

Senterpartiet har også varslet et nytt lovforslag for å stoppe sammenslåingen av Troms og Finnmark.

NRK har gjentatte ganger forsøkt å få et intervju med statsråd Monica Mæland, men har kun fått generelle svar gjennom kommunikasjonsavdelingen i departementet.

Svaret fra Monica Mæland

«Stortinget har vedtatt sammenslåing av Troms og Finnmark både i denne og forrige stortingsperiode. Regjeringen må følge opp Stortingets vedtak. Det må også Troms og Finnmark. Vi har ikke et politisk system der lokale folkeavstemninger overprøver stortingsvedtak.

Vi legger til grunn at fylkeskommunene overholder sine plikter og tar sitt ansvar for å bygge en ny fylkeskommune til det beste for innbyggerne i Finnmark, de ansatte i fylkeskommunen og næringslivet. Nå avventer vi fylkestingsmøtet i Finnmark 20. og 21. juni, der Finnmark har plikt til å oppnevne medlemmer til fellesnemnda.»

• Kommentar fra kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland, sendt til NRK fra Kommunikasjonsenheten i departementet.