Skatteekspert om lakseskatten: – Sjokkerende at det får så stor virkning så raskt

– Det som er spesielt, er at man innfører det når det begynner å gå bra. Hadde man innført det fra begynnelsen av, så ville staten vært med på å bære kostnadene i forbindelse med utvikling, prøving og feiling, sier skatteekspert Eivind Furuseth.

Onsdag ble det kjent at Lerøy Seafood Group permitterer 339 ansatte fra nyttår. Dette berører anlegg flere steder i landet.

Årsaken skal være at oppdrettsselskapet ikke får kontrakter på videreforedling av laks, noe de begrunner med grunnrenteskatten regjeringen skal innføre.

Også Romsdal Processing har varslet at de vil permittere 94 ansatte fra nyttår.

– Det er sjokkerende at det får så stor virkning så raskt. Det tror jeg ikke finansdepartementet tok inn over seg da forslaget ble sendt ut på høring, sier Furuseth.

Finansministeren står på sitt

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sier permittering alltid er alvorlig. Det skaper stor usikkerhet og stor kostnad for dem det gjelder.

Han understreker imidlertid at det er meravkastningen fra selve merdene regjeringen ønsker å ha grunnrentebeskatning på.

– Når det gjelder filetering og videreforedling, skal det ikke bli grunnrenteskatt på det. Vi har en modell ute nå som skal gi forutsigbarhet og trygghet til de utrolig viktige bedriftene langs kysten vår, sier han.

Forslaget ligger ute på høring, og Vedum sier de skal gjøre tilpasninger ut fra innspillene som kommer.

Men grunnrenteskatt, det blir det. Den såkalte lakseskatten skal innføres fra 1. januar 2023.

Mener man ikke kan sammenligne laks og olje

Eivind Furuseth synes i utgangspunktet grunnrenteskatt er bra, fordi man bare tar av superprofitten fra å utnytte naturressursene. Det han reagerer på, er måten det gjøres på.

Han viser til at oljenæringa har hatt grunnrenteskatt helt fra begynnelsen. Da man bygde ut de store oljefeltene og prøvde og feilet, så tok staten 78 prosent av regninga.

I vannkraftnæringa ble grunnrenteskatten innført litt senere. Men da fikk de en god overgangsordning som gjorde at de i realiteten fikk tilbakebetalt skatteverdiene av alle investeringene som allerede var gjort.

– Men når man har bygd, prøvd og feilet i oppdrettsnæringa, da har staten tatt 22 prosent av regninga. Når det begynner å gå bra, så vil de ha 40 prosent ekstra. Derfor blir det feil, prinsipielt sett, å sammenligne oppdrett med olje- og vannkraftsnøringa, sier Furuseth.

Også i skattemiljøet snakkes det om innføringa.

– Man snakker om at staten konfiskerer pengene til oppdrettsnæringa.

– Skatt på en inntekt vi faktisk ikke har

– Forslaget om grunnrente rammer hele verdikjeden og ikke minst lokale leverandører av varer og tjenester, mener daglig leder ved Lerøy Aurora på Skjervøy, Kurt-Einar Karlsen.

Det mener han vil skje fordi evnen til investering og utvikling reduseres betydelig.

– Det er helt ubegripelig at Vedum kan omtale sitt eget forslag som om det ikke treffer bearbeiding. Det er en av aktivitetene i verdikjeden som rammes hardest.

Karlsen håper nå prosessen kommer inn på et konstruktivt spor og ønsker dialog.

– Jeg håper vi får anledning til å møte Vedum slik at vi kan forklare hvordan og hvorfor industri og bearbeiding blir rammet så hardt av forslaget til grunnrenteskatt, sier han.

Karlsen gir følgende eksempel på hvordan han mener regnestykket kan se ut for dem:

Dersom vi slaktet 10.000 tonn fisk fra merdene, ville vi solgt halvparten til spotpris med en gjennomsnittspris på 80 kroner per kilo.

Den andre halvparten går til bearbeiding og selges som regel på langtidskontrakt med en fastsatt pris. Den vil historisk være lavere enn spotpris, for eksempel 60 kroner.

Det vil si at prisdifferansen er på 20 kroner, noe som samlet ville utgjort en differanse på 100 millioner i dette eksemplet.

– Slik forslaget ligger til grunn nå, skal man betale skatt ut fra veiledende pris eller normpris og ikke på faktisk oppnådd pris, som betyr at vi skal betale 40 prosent skatt på 100 millioner som er differansen mellom norm eller spotpris og kontraktspris, så utgjør det 40 millioner i skatt på en inntekt vi faktisk ikke har, sier Karlsen.

– Men med det overskuddet dere har samlet sett, har dere likevel ikke råd til å betale dette?

– Da må vi i alle fall diskutere innretninger som ikke treffer på en måte som gjør at deler av verdikjeden rammes så hardt som det viser seg at det vil gjøre for bearbeiding og sysselsetting i industridelen av verdikjeden, sier han.

Frykter at arbeidsplasser flyttes ut av landet

Karlsen mener risikoen med å inngå kontrakter vil bli så stor at regjeringen mer eller mindre legger bearbeiding i Norge dødt. I verste fall tror han arbeidsplassene knyttet til bearbeiding i Norge flyttes ut av landet.

– Vi må vi utsette innføringa av grunnrenteskatt til 1.1.2024. Da får vi tid til en konstruktiv og god prosess, aller helst i dialog med fagbevegelsen, sjømatnæringen og vertskommunene. Da vil vi finne løsninger som ikke rammer arbeidsplasser og sysselsetting i distriktene slik dagens forslag gjør, sier Karlsen.

– Bruker dette aktivt i en lobbyvirksomhet

Professor Jon Olaf Olaussen ved NTNU Handelshøyskolen forstår poenget til Karlsen, men mener det ikke er så alvorlig som han hevder.

– Det kan bli problematisk for et selskap på kort sikt, hvis man må skatte av et beløp man ikke har fått, sier han.

– Men marginene for de store selskapene er så store at det burde ikke være noe problem.

Olaussen mener derimot at dette kun er et nytt forsøk fra næringen å stoppe eller redusere satsen på grunnrenteskatten.

– Jeg mener det er helt åpenbart at de bruker dette aktivt i en lobbyvirksomhet, men det ville nok enhver næring ha gjort fordi det handler om inntjeningen deres, sier han.

Olaussen mener heller ikke det foreligger gode grunner for å slutte å investere i næringen.

– Skatten foreslås fordi det er en superprofitt i næringen, akkurat som i oljenæringen. Den finner du ikke i andre næringer, sier han.

– Med skatten blir profitten mindre, men det er fortsatt en superprofitt. Derfor mener jeg det ikke gir mening å si at du ikke skal fortsette å investere der.