Anslår at staten kan tjene opptil 17 milliarder på lakseskatten i år

Finansdepartementet anslår nå i et brev til Stortinget at regjeringens nye lakseskatt kan gi inntekter på 16-17 milliarder kroner i 2023.

Det kommer fram i et svar fra departementet på et spørsmål fra Høyres finansfraksjon.

Departementet understreker at regnestykket er usikkert og basert på forutsetningene i spørsmålet fra Høyre.

Forutsetningene innebærer en laksepris i tråd med fremtidspris på Fishpool, uendret valutakurs, 10 prosent økte produksjonskostnader og ingen skattemessig tilpasning.

Med Høyres forutsetninger anslår departementet at det kan på svært usikkert grunnlag anslås at forslaget til grunnrenteskatt gi en sum på 16-17 milliarder kroner for 2023.

Noe lavere i 2024

Utregningen viser en noe lavere sum i 2024, men inntektene vil fremdeles ligge langt over regjeringens første anslag på mellom 3,65 og 3,8 milliarder kroner.

Med bakgrunn i noe lavere fremtidspriser er anslaget for 2024 på 14-15 milliarder kroner med Høyres forutsetninger.

Anslaget var basert på regnskapsdata for 2021 og skattedata for 2020 for alle havbruksselskaper. Basert på priser hittil i år og Fish Pools fremtidspriser, kan en laksepris grovt sett beregnes til rundt 95 kroner per kilo for 2023.

For 2024 er fremtidsprisen på Fish Pool i dag noe over 90 kroner per kilo, fremholder departementet i sitt brev til Stortinget. Samtidig har også kostnadene økt, blant annet til fôr.

Høyre ber regjeringen revurdere

– Vi har stilt spørsmålet fordi regjeringen ikke har villet gi oss skikkelig svar på hvor høy skatten vil være. Regjeringen anslo 3,5 milliarder i høst, og det er ikke rart vi da får protester langs hele kysten når vi ser betydningen dette vil ha og at skattebelastningen er 4-5 ganger så høy.

Det sier Helge Orten, stortingsrepresentant for Høyre og medlem av finanskomiteen.

Han mener beregningen viser mye penger som blir lagt i statskassa fremfor investeringer i arbeidsplasser langs kysten.

– Regjeringens skatteopplegg gir lite igjen til investering og utvikling av en viktig næring, sier Orten.

Han understreker at Høyre mener det er grunnlag for at havbruksnæringa kan bidra mer, men at det bør gjøres på andre måter enn det regjeringen legger opp til.

– Dette bør være en tankevekker for regjeringen. Vi mener de burde ta en omstart på hele prosessen og vurdere alternativene som kom fram i høringsinnspillene, sier Orten.

– Tyder på god lønnsomhet

Geir Pollestad, stortingsrepresentant for Senterpartiet og medlem av finanskomiteen, mener derimot at det femdoblede tallet er et nytt argument for at lakseskatten bør innføres.

– Det viser at inntjeningen i næringa er svært høy, og at det er rett å innføre en ekstra skatt på havbruksnæringen, sier han.

Stortingsrepresentanten mener det fortsatt næringa vil ha gode muligheter til investeringen, selv om de betaler lakseskatt.

– Næringa får beholde en betydelig del selv, også får kommunene og stat også en andel av næringas overskudd, sier Pollestad.

Likevel tror han at skatteinntektene for 2023 vil være noe lavere en departementet anslår, og regner med at regnestykket ligger litt bak på produksjonskostnaden.

Regjeringen skal ikke bruke tallet fra finansdepartementets utregning i sin planlegging av lakseskatten.

Forhandlinger om regjeringens forslag nå er i innspurten på Stortinget. Saken skal avgis fra finanskomiteen senest 16. mai.