Filmskapere «må» få samiske råd. Det vekker reaksjoner: – Kunsten skal være fri

Debatten har stormet etter at direktør i Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI), Anne Lajla Utsi, blant annet kritiserte «Velkommen til Utmark» og «Midnattssol».

Utsi mener disse seriene framstiller samer på en stereotypisk måte. Hvor rein, midnattssol og malplasserte samiske sjamaner går igjen.

I fremtiden vil Utsi at ISFI blir rådført når filmer og tv-serier med samisk innhold skal lages.

Men forslaget møter motstand.

En som tar til motmæle er kunstner og filmskaper Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen:

– Kunstnere må få lov til å lage den kunsten og filmen de vil lage. Ingen skal sette begrensninger i hva slags type historier eller tematikk kunstnere befatter seg med.

Sensur av film

Jacobsen sier til NRK at han mener det går mot sensur av film med et samisk innhold:

– Det kan ikke være slik at Samisk Filminstitutt sier at et tema eller en historie er feil. Eller at måten man beskriver en karakter er feil. Og hvis du ikke følger rådene, så får du ikke lage filmen.

En veileder fra ISFI skal være med å hjelpe filmskapere til å gjengi samisk kultur på en korrekt måte.

Dersom det blir et krav å følge denne, så er Jacobsen klar i sin tale – det vil være ødeleggende for filmkunsten.

– Da ligner det jo på metoder som kinesiske myndigheter har nå, og hvordan sovjetisk kulturkommissær har holdt på. Det kan ikke være slik at en eller flere institusjoner skal godkjenne kunst, uansett hvilken type kunst det er, sier Jacobsen.

– Kan bli bedre fremstilt

– Jeg mener at samene kan bli bedre fremstilt på film enn det som skjer nå. Så kritikken er forståelig. Og det handler om at de fleste som lager film ikke har kjennskap til samisk kultur.

Det sier Nils Gaup. Han er en av Norges mest kjente samiske filmskapere. Han står blant annet bak filmer som Oscar-nominerte «Veiviseren» og «Kautokeino-opprøret».

Gaup oppfatter ikke veilederen fra ISFI som noe krav, men som et tilbud. Han mener at et sensur-organ ikke ville fungert i en virkelig verden:

– Det er ikke snakk om noe sensur-organ. Hvis det finnes en filmskaper som har lyst til å lage film, og ønsker at den skal bli så troverdig som mulig, så er det et tilbud om å gå til samisk filmsenter og få hjelp til å få det til å bli riktig.

– Man opplever en slags kolonisering av samisk kultur gjennom film. Det er det man reagerer på. At folk bare kan ta seg til rette, og så lager de sine egne ting bare for et eksotisk element og litt oppmerksomhet, sier Gaup.

Kunsten må være fri

Jacobsen påpeker at han synes det er flott at ISFI ønsker å være et kompetansested for filmskapere.

Han mener imidlertid det er opp til filmskaperne selv å bestemme hvorvidt de ønsker å benytte seg av veiledningen:

– Kunsten må være fri. Det ligger i kunstens vesen, at den er fri.

– Jeg bruker å si til unge kunstnere; vær et hensynsfullt menneske, men vær hensynsløs i din kunst. Det er da det blir best, avslutter Jacobsen.

NRK har vært i kontakt med Anne Lajla Utsi i ISFI. Hun har foreløpig ikke hatt tid til å svare på NRKs henvendseler om å utdype sine synspunkter.

• Les også: Kritiserer framstillinga av samar på film
• Les også: Samisk filmskaper vant pris under Nord-Amerikas største filmfestival
• Les også: Lærte den kjente skuespilleren å joike – endte med utgivelse