– Jeg fikk en kraftig hjernerystelse rett før Finnmarksløpet, som gjorde at jeg ikke kunne kjøre. Da sendte jeg melding til handleren min, og spurte om han kunne kjøre for meg, sier Tømmervik.
Hoftun trodde først dette var en spøk. For det å begi seg ut 500 kilometer over Finnmarksvidda, er ikke noe man bare gjør på sparket.
Likevel tok det ikke lang tid før Hoftun sa ja til å kjøre Finnmarksløpet for kameraten sin.
Med nesten ingen trening i forkant av løpet, og et hundespann han ikke kjente, dro Hoftun ut fra målstreken i Alta, videre ut på Finnmarksvidda og fullførte Finnmarksløpet for kameraten sin. Der kom han tirsdag inn til en imponerende syvendeplass.
– Den prestasjonen han har gjort er helt utrolig, sier Tømmerbakk, som er tydelig imponert over kompisen sin.
– Jeg angrer ikke
Selv kjører Tømmervik flere tusen kilometer med hundespannet sitt i månedene i forkant av løpet. Dette fordi tilliten mellom hundene og hundeføreren er svært viktig for å lykkes i Finnmarksløpet.
– Det å fullføre et så tøft løp, nesten uten å ha hatt kontakt med hundene i forkant, bortsett fra noen dager i hundegården, det skjønner jeg ikke hvordan han har fått til, sier Tømmervik.
– Hvorfor sa du ja til dette?
– Jeg har dårlig hukommelse. Man glemmer hvor vondt det gjør, men jeg angrer ikke, smiler Hoftun.
Vondt å stå på sidelinjen
Men, det har ikke bare vært lett for Andreas Tømmervik å stå på sidelinjen under Finnmarksløpet. Han forteller at han hadde lagt ned mye trening og arbeid i forkant av løpet.
– Det har vært en følelsesmessig berg- og dalbane. Jeg har gått fra å være sur til blid, og så lei meg. Jeg har hatt alle mulige følelser, sier Tømmervik.
Men at det var en god følelse å se kameraten komme inn til en syvende plass, det legger han ikke skjul på.
– Det var helt rått. Jeg har egentlig ikke ord, sier Tømmervik.