– Livet mitt ble ødelagt av at jeg ikke fikk snakke om overgrepene

På et lite, hjemmekoselig kontor med dempet belysning og myke puter i sofaen pågår en møysommelig prosess for å lege en ung manns traumer etter alvorlige overgrep mot han da han var 12 år gammel.

36 år gamle Tom Victor Romsdal opplevde den gangen sitt verste mareritt da en 20 år gammel mann forgrep seg på ham flere ganger.

– Jeg husker at han holdt meg fast, og det gjorde utrolig vondt. Etterpå fikk jeg beskjed om at jeg og mine foreldre ville bli drept om jeg noen gang fortalte dette til noen, sier Tom Victor Romsdal.

Han synes det er veldig vanskelig å fortelle om overgrepene.

Fortrengte overgrepene

I juni i fjor forsto Altamannen, som nå bor i Tromsø, at han måtte få hjelp til å forstå hvorfor han aldri helt har klart å få livet sitt på skinner.

Årevis med misbruk av alkohol, og senere narkotika, utsvevende livsførsel, utallige sykemeldinger fra jobb, og ødelagte relasjoner til familie og venner.

Han klarte ikke forstå hvorfor hele hans tilværelse holdt på å falle sammen, og hvorfor han oppførte seg som han gjorde. Han forsto aldri at adferden hans hadde med hans traumatiske barndomsopplevelser å gjøre.

Tom Victor nevnte i en bisetning til sin fastlege at han var utsatt for overgrep som barn, og ble anbefalt å ta kontakt med SMISO, Støttesenteret mot incest og seksuelle overgrep.

Gråt og gråt

– Det var den tyngste dørklokken jeg noen gang har ringt på, sier Tom Victor om sitt første møte med SMISO.

Her møtte han sosionom og fagkonsulent Ann Kirsti Gamst. Tom Victor knakk sammen i sofaen hos henne. Det gikk hull på hans 24 år gamle verkebyll, og tårene rant og rant.

– Jeg ble voldtatt, og det var helt grusomt. Jeg kastet opp flere ganger, minnes Tom Victor om overgrepene.

Han forstår at alt må på bordet, dersom han skal bearbeide overgrepene. Han må gjennomgå opplevelsene sammen med SMISOs fagkonsulent. Få opplevelsene ut av systemet og få stable livet sitt på bena igjen.

En prosess som tar lang tid, og som på langt nær er ferdig ett halvt år etter at han begynte i samtaleterapi.

Overgrep i nære relasjoner

Ann Kirsti Gamst forteller at det ikke er uvanlig at barn og unge bærer slike opplevelser med seg alene i lang tid. De er jevnlig ute på skolene for å informere om sitt arbeid. Og erfaringene er de samme nesten over alt.

– Når vi spør barna om de snakker om ting som overgrep, mobbing, vold og skilsmisse hjemme, svarer de fleste nei. Etter slike informasjonsmøter kan det være kø utenfor kontorene våre av barn som ønsker å prate, sier Gamst.

• Les også: Ein skuleturné har avslørt minst tre seksuelle overgrep mot born i Sogn og Fjordane

– Noen vil prate om kjærlighetssorg, andre vil prate om problemer hjemme, og noen er usikre på om de kan ha vært utsatt for overgrep. Det er viktig vi prater med barn om denne type ting, selv om det er ubehagelig. Hvis vi ikke gjør det, kan barn gjøre seg opp sine egne tanker, og det kan bli veldig skummelt.

Har aldri pratet om det

Selv har ikke Tom Victor pratet med sine foreldre om opplevelsene hans.

– Jeg er veldig glad i sønnen min, og håper at han nå får hjelp.

Det sier faren til Tom Victor, som ønsker å være anonym.

Forholdet mellom de to er etter hvert blitt anstrengt, etter år med forviklinger knyttet til sønnens livsstil. Tom Victor er bitter på hjelpeapparatet i Alta.

– Jeg klarer ikke å forstå at hverken foreldrene mine eller andre forsto at jeg var en gutt i krise da jeg forandret totalt adferd etter overgrepene. Jeg sluttet med idrett, som jeg elsket over alt på jord, og begynte å drikke alkohol. Selv etter flere selvmordsforsøk koblet de ikke min endrede oppførsel med det jeg var utsatt for, sier sønnen.

• Les også: – Overgrep i idrettsmiljøet må ikke skjules

Faren sier at han gjennom hele oppveksten forsøkte å få hjelp til gutten.

– Vi var i kontakt med PPT, hvor det ble antydet en diagnose som på den tiden ble kalt MBD, senere ADHD. Han ble flyttet fra ungdomsskolen til en spesialklasse på en annen skole uten vesentlig forbedret adferd.

– I årevis har jeg kontaktet institusjoner over hele landet for å få hjelp til Tom Victor, men han har etter min mening ikke fått nødvendig hjelp, sier faren.

Overgrepene som Tom Victor opplevde som 12-åring ble fortrengt i over tjue år.

Dømt for overgrep

Selv ikke i avhør med politiet klarte Tom Victor å sette ord på det som hadde skjedd.

Han husker redselen under politiavhøret da overgrepene ble kjent året etter at de hadde skjedd. Under avhøret satt han med glidelåset så langt opp på jakken han hadde på seg, at øynene knapt vistes står det i rettspapirene.

Foreldrene ble før avhøret i 1991 gjort kjent med deres rett til bistand fra advokat på det offentliges bekostning. De hadde ingen ønske om advokat til stede under avhør, eller i sakens videre gang.

De ønsket en fagperson til stede, men det skjedde ikke.

– Vi hadde tillit til at politi og hjelpeapparatet visste hvordan slike saker skulle håndteres for å finne årsak, eventuell diagnose og tiltak, sier faren. Han har ingen forklaringer på hvorfor de ikke fulgte opp politisaken.

I 1993 ble gjerningsmannen dømt for overgrepet mot Tom Victor, i tillegg til to andre forhold. Mannen fikk 12 måneder betinget fengsel, med to års prøvetid. I tillegg fikk han sikring på fem år.

• Les også: Hevder overgrep mot barn straffes mildere enn mot voksne
• Les også: Frp i Troms vil ha kjemisk kastrering av overgripere

Tom Victor sier ingen fortalte han om dommen.

Ber om unnskyldning

– Om en tidligere innbygger hos oss har hatt opplevelser som har gjort det vanskelig for han å fungere i det videre liv, så vil jeg komme med en unnskyldning på vegne av Alta kommune. Det sier ordfører Laila Davidsen som legger til at hun ikke kjenner til Tom Victor og hans oppvekst i Alta på nittitallet.

– Jeg håper at Alta kommune i dag ivaretar barn som eventuelt blir utsatt for overgrep på en profesjonell og god måte. Ingen skal være redd for å ta kontakt med politisk eller en administrativt ansatte i kommunen hvis man opplever å ikke bli hørt eller får den hjelpen de trenger.

Vi har lav terskel for å ta imot henvendelser, sier Davidsen.

Håper å leve et vanlig liv

– Jeg var en ung og livsglad gutt som hadde mulighetene foran meg. Fra å gå en lys framtid i møte, gikk jeg inn i en svart tunnel der jeg aldri klarte å se lyset på den andre siden. Og tunnelen ble bare mørkere og mørkere etter som årene gikk etter overgrepene, sier Tom Victor.

Etter å ha tatt kontakt med SMISO, har han også fått hjelp fra advokat Marianne Bech. Hun skal hjelpe Tom Victor med å få erstatning.

– Alle som er utsatt for overgrep kan ha krav på erstatning og/eller oppreisning for traumet de har blitt utsatt for, eller for økonomiske tap, sier Bech til NRK.

– Tom Victor har selv en formening om hvilke følger disse overgrepene har hatt for han i livet. Men det er for tidlig i saken til at jeg kan eller ønsker å uttale meg om hva overgrepene har ført til i ettertid, fortsetter hun.

Dersom han får erstatning, vil Tom Victor Romsdal bruke pengene til å betale tilbake gjeld han har opparbeidet seg gjennom årene. Han ønsker å kunne gi slipp på fortiden.

• Stor reportasje: Han fekk eitt år - eg fekk livstid

– Tenk å sitte og være 36 år, der alle dine barndomsvenner eier hus, hytte og bil, Og her sitter jeg og føler jeg ikke duger til noen ting, fordi jeg aldri har klart å lykkes i livet. Alt jeg ønsker meg er å kunne leve et normalt liv, med en fast jobb og en bolig som er min, sier han.

– Og så håper jeg historien min kan få flere til å se hvor viktig det er å si fra om overgrep. Det er alt jeg vil. Tausheten ødela livet mitt, sier Tom Victor Romsdal.