Festival-Norge tar grep for å unngå hørselsskader: – Umulig å reparere

Stillheten har senket seg.

Og så.

– Varsku her! En – to–tre!

Åge Aleksandersen og Sambandet drar til, og får med seg publikum fra første sekund. Samtidig stiger lydmålingene rett til værs.

Dette under full kontroll fra en av de fremste i bransjen.

Bak spakene på deres avanserte lydsystem, gjør han sitt for at publikum ikke skal dra hjem med varige hørselsskader.

– Vi prøver å være snille med folk selv om det er høyt, for folk liker at det er høyt, sier systemtekniker Øystein Wierli til NRK.

Tidligere har han hatt oppdrag som lyd- og systemtekniker for Alice Cooper, King Diamond og Roskilde-festivalen, for å nevne noen.

Økt bevissthet

Noen meter lenger bort, blant de mange mat- og ølteltene på festivalen, står Hørselshemmedes Landsforbunds (HLF) lokallag i Harstad og omegn.

For første gang, gjennom en avtale med festivalen, er de til stede på festivalen.

– De ser nytten av at vi er til stede. Nettopp kanskje for å vise at det ikke er så gærent som mange folk tror, sier lokallagsleder Kjell Corneliussen, før han fortsetter:

– Det er kanskje eldre som kvier seg for å gå på festival grunnet veldig høy musikk, men det er ikke helt sant. Det er ikke det riktige bildet.

Selv opplever han en økt bevissthet i befolkningen knyttet til hørselshelsen, og roser arrangøren for deres fokus på å forebygge hørselsskader.

Tilbake i lydteltet følger Wierli nøye med på skjermen over seg.

På skjermen har han full oversikt over aktuelt lydnivå, gjennomsnittlig lydnivå siste 15 og 30 minutter og gjennomsnittlig lydnivå siste 30 minutter i c-veid kurve.

– Dette systemet er utviklet som et forskningsprosjekt av en daværende student på DTU i Lyngby utenfor København og Roskilde-festivalen. Vi kom til et punkt på Roskilde hvor vi måtte ha noen regler for hvor høyt vi lot folk spille, for det var enkelte mann som ...

– Det var vondt å være på scenen.

– Fot i rumpa

I 2011 kom Helsedirektoratets veileder til arrangører og kommuner knyttet til musikkanlegg. I veilederen er både grenseverdier, standarder og forebyggende tiltak omtalt.

– Helsedirektoratet ønsker at musikk er en positiv og tilgjengelig kulturopplevelse, men samtidig opptatt av at musikken utøves på lydnivåer som ikke fører til hørselsskader eller helseplager for publikum eller mennesker som oppholder seg i nærmiljøet, sier avdelingsdirektør Erlend Bø.

Han legger til at deres mål og erfaring er at veilederen, sammen med gjeldende regelverk, bidrar til dette.

Selv om veilederen har en anbefalte grense på 99 desibel, forsøker festivalen Bakgården å holde seg rundt 95 desibel, forteller Wierli. Skulle derimot artisten eller bandets egne teknikere gå over, så er «straffen» klar.

– Da er det noen som får en fot i rumpa, sier Wierli.

– Risikerer hørselsskade

I HLF er de godt fornøyd med at musikkbransjen har tatt grep for å kontrollere lydnivået på konserter, og tar forebygging av hørselsskader på alvor.

– Hørselsskader er enkle å forebygge, men umulige å reparere hvis de først har oppstått, sier generalsekretær Inger Helene Venås.

Hun påpeker at høy lyd, særlig over lang tid, kan overbelaste øret og gi hørselsutfordringer som tinnitus.

– Tålegrensen for lydeksponering er til en viss grad individuell, men det er umulig å vite om man har ører som tåler mye eller lite før man risikerer hørselsskade. Derfor er det viktig å være føre var, sier hun.

Klart råd

Selv opplevde lokallaget stor interesse da de delte ut ørepropper, noe mange benyttet under festivalen.

Likevel skulle Corneliussen gjerne sett at flere gjorde støyreduserende tiltak for å ivareta egen hørsel.

– Det er synd at det er altfor mange som ikke gjør det, og det er litt skummelt i slike hørselssituasjoner.

Selv har Venås en klar oppfordring til de som skal på kose seg med fine musikkopplevelser.

– Musikk skal kunne nytes livet ut, derfor er det viktig å ta vare på hørselen når man er på konsert. Bruk ørepropper, ikke stå for nærme høyttalerne og ta pauser fra musikken, råder hun folk til å gjøre.