Hopp til innhold

Grunneieren vil ha flere millioner i året av Statkraft

En gammel avtale fra 1970 gir finnmarkingene bare smuler for vannkraften i Adamselv, mener grunneieren. Nå blir det rettssak mot Statkraft.

Adamselv Kraftverk, Lebesby i Finnmark

GAMMEL AVTALE: 125.000 kroner i året betaler Statkraft for at dette kraftverket lager 215 GWh med strøm.

Foto: PeltonMan / Wikimedia commons

Saken kan stå om millionbeløp i årlig vederlag for det tredje største vannkraftverket i Finnmark.

Grunneier Finnmarkseiendommen (FeFo) har tatt saken til retten. De vil tvinge Statkraft til å reforhandle den gamle avtalen om Adamselv kraftverk.

FeFos direktør Jan Olli mener avtalen er glassklar: De kan forhandle på nytt etter 50 år.

Olli ber tingretten skjære igjennom – og samtidig bestemme en rimelig betaling for fallrettighetene i vassdraget. Stigende kraftpriser gjør at strømmende vann er stadig mer verdifullt.

Dagens vederlag er på cirka 125.000 kroner, og det er langt, langt under dagens verdi. Det jo et stort kraftverk. Det er omtrent en tredel av Alta-kraftverket, sier Olli.

Adamselv kraftverk produserer 215 GWh i året.

Finnmarkingenes rett

Da kraftverket ble bygget, var staten grunneier i nesten hele Finnmark. Senere har kampen om samiske rettigheter ført til at finnmarkingene nå eier grunnen selv gjennom FeFo.

Dette oppgjøret er en del av bakgrunnen for saken, sier Olli.

Jan Olli

FeFo-direktør Jan Olli om Adamselv kraftverk: – Her er det en særdeles gunstig avtale som staten har gitt til seg selv.

Foto: Jan Henrik Hætta / FeFo

– Her har staten som daværende grunnleier gitt en svært gunstig avtale til seg selv. Det er urimelig at staten fortsatt skal profittere på finnmarkingenes rettigheter.

– Når rettigheter på Finnmarkseiendommen brukes eller utnyttes, skal vi som grunneier ha et riktig vederlag for det.

Olli vil ikke tallfeste hva som er riktig betaling.

– Jeg kan ikke si eksakt hva det kan være, men det er mye, mye høyere enn i dag. Det kan være snakk om flere millioner.

Statkraft nekter

Statkraft mener derimot at det ville stått klart i avtalen dersom det var meningen at prisen skulle justeres etter hvert, ut over vanlig prisstigning.

Selskapet vil ikke si noe som helst om saken til NRK før den skal opp i retten. I det såkalte sluttinnlegget, som er sendt til tingretten på forhånd, forklarer de hvorfor de ikke vil ha en ny avtale.

Leiekontrakten kan fornyes «når konsesjonsvilkårene kan tas opp til alminnelig revisjon». Statkraft mener det er riktig å se bort fra ordet «kan» når man tolker hele avtalen i sammenheng. Så lenge konsesjonsvilkårene er de samme, skal heller ikke leieavtalen endres, hevder selskapet.

Statkraft mener kravet fra grunneieren bryter med vanlig praksis på området. De mener det ikke har noen betydning at finnmarkingene gjennom FeFo har overtatt grunnen fra staten.

Eierne har uansett avstått sine rettigheter til evig tid, mot en årlig erstatning, skriver selskapets advokat.

Flyfoto av Adamselv kraftverk

Adamselv kraftverk sett fra luften.

Foto: Norge i bilder / Kartverket

Statkraft mener også at den lave leien har kommet finnmarkingene til gode allerede. Den førte til at selskapet var mye verd da Finnmark fylkeskommune solgte aksjene i kraftselskapet til Statkraft. Hvis leien settes opp nå, må Statkraft betale to ganger for samme ytelse, hevder de.

Jan Olli mener selskapet blandet kortene.

Finnmark fylkeskommune ble kjøpt ut, men Finnmark fylkeskommune var eier og ikke grunneier. Statkraft kjøpte eierskap til kraftverket. Det hadde ingenting med grunneiervederlag å gjøre.

Ifølge Olli har FeFo reforhandlet de gamle avtalene med flere interkommunale kraftverk i Finnmark. De er imidlertid langt mindre enn Adamselv.

Alta kraftverk sin demning i Sautso

Ved det omstridte kraftverket i Alta eier Statkraft også fallrettighetene. Her kan ikke grunneieren forhandle om økt leie.

Foto: Kai Erik Bull / NRK

Dyrere i nord – etter hvert

Kraftprisene i Nord-Norge har holdt seg relativt lave, og kraftverket i Adamselv er ikke den pengemaskinen det ville vært dersom strømmen kunne vært solgt sørpå.

Men det kan endre seg betydelig i årene som kommer.

Analysesjef Tor Reier Lilleholt i Volue Insight

Tor Reier Lilleholt regner med vesentlig høyere kraftpriser i nord i årene som kommer.

Foto: Sondre Steen Holvik

Det sier analysesjef Tor Reier Lilleholt i Volue Insight. Han viser til at 30–35 øre per kilowattime har vært vanlig snittpris i nord.

– Allerede nå i vinter kan man fort se 50 øre i gjennomsnitt. I årene som kommer tror jeg vi oftere vil se mellom 50 øre og 1 krone.

Etter hvert vil nye etableringer trolig trekke opp prisene.

– Det kommer store investeringer i forbruk i denne regionen. Da snakker vi fem, ti eller femten år fram i tid, sier Lilleholt.

Han viser til Freyrs batterifabrikk i Rana i Nordland som eksempel. Dessuten skal oljeindustrien elektrifiseres.

– Med lav pris tiltrekkes også en del grønne investeringer. Det er mange nye elektrifiseringstiltak og ny industri som kommer til denne regionen.

Det er satt av tre dager til rettssaken mellom FeFo og Statkraft. Den starter i Tana 8. november.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark